Mens Europa planlegger å avslutte sin avhengighet av russisk gass så snart som mulig, ønsker Norge, den nest største gasseksportøren til EU, «å aktivt bidra til den raske utviklingen av hydrogenmarkedet i Tyskland» og på kontinentet.

Hydrogen frigjør ikke karbondioksidutslipp ved forbrenning og forventes å spille en nøkkelrolle i dekarboniseringsprosessindustrien som stål og kjemikalier, som ikke kan elektrifiseres fullt ut.

Men å akselerere produksjonen av «grønt» hydrogen fra fornybar energi krever enorme mengder vind- og solenergi, som for tiden mangler. Så i overgangsfasen presser gasselskaper på for lavkarbon «blått» hydrogen produsert fra naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS) for å begrave utslippene under jorden.

En gang motvillige til å «blåaktig» hydrogen, endrer den nye tyske regjeringen nå mening i lys av Russlands krig i Ukraina.

Norge og Tyskland undersøker «om vi trenger en gassrørledning», forklarte Tysklands visekansler Robert Habeck under et besøk i Oslo 16. mars sammen med Norges statsminister Jonas Støre.

– Norge ønsker å bidra aktivt til den raske utviklingen av hydrogenmarkedet i Tyskland og EU, sier A felles uttalelse vedtatt etter Habecks besøk.

– For dette formål er det avtalt at det skal gjennomføres en felles gjennomgang med sikte på å muliggjøre storskala transport, inkludert i rørledning, av hydrogen fra Norge til Tyskland, heter det i uttalelsen.

Presset av Russlands pågående krig i Ukraina og omformingen av global energigeopolitikk, planlegger de to landene å raskt sette i gang en felles mulighetsstudie på dette.

I et forsøk på å forbedre Tysklands energisikkerhet, reiste Habeck først til Oslo for å sikre ytterligere forsendelser av flytende naturgass (LNG) fra landets Hammerfest-gassfelt, som forventes å gjenopptas i sommer.

Men Habeck, medleder for Tysklands Grønne Parti, vil mye heller importere mindre klimaskadelig «grønt» hydrogen enn energi- og karbonintensiv LNG, mens nordmenn presser på for å få anerkjennelse av deres «blå» hydrogen «laget av fossil gass med karbon) fangst og lagring (CCS).

– Vi trenger grønt hydrogen, karbonfritt hydrogen, og Norge har stor kapasitet til det, sa Habeck. Hans departement spurte norsk energiindustri, «når og hvor mye grønt hydrogen kan Norge levere?» i følge agendaen til et lukket møte som fant sted senere på dagen.

Men med Norges eksisterende gassinfrastruktur presser landets energigiganter på for «blått» hydrogen i stedet, og sier det vil være raskere enn å bygge ny fornybar energiinfrastruktur for å produsere elektrisitet «grønt» hydrogen fra elektrolyse.

– For å oppnå raskest mulig import av store mengder hydrogen og sikre rask tilgjengelighet, vil vi også i fellesskap planlegge bruken av blått hydrogen i en overgangsperiode, heter det i felleserklæringen.

Dette ble ønsket velkommen av analytikere, som la merke til påliteligheten til Norges gassinfrastruktur og fordelene ved å transportere hydrogen gjennom rørledninger. Transport av hydrogen via rørledninger anses som mer kostnadseffektivt og klimavennlig enn å bruke skip.

«Ikke en dårlig ting. Norsk gass har en av de laveste lekkasjeratene på markedet. Ved å sende hydrogen direkte, 1) eliminerer du lekkasjer nedstrøms 2) restarter tilførselen av hydrogen, i håp om å stimulere etterspørselen 3) kickstarter karbonlagring.» twitret hydrogenanalytiker Gniewomir Flis.

[Edited by Zoran Radosavljevic and Frédéric Simon]