Byer i Sverige og Norge har som mål å resirkulere varme fra datasentre, i et innovativt forsøk på å gjenbruke det som vanligvis behandles som et sløsende biprodukt av konstant databehandling av dataservere.

Hvorfor er dette viktig: Datasentre står for omtrent 1 % av verdens strømforbruk årlig og avgir enorme mengder varme som vanligvis ikke brukes.

Driver nyhetene: Stockholms dataparkeret partnerskap mellom Stockholm by, energiselskapet Stockholm Exergi, elnettoperatøren Ellevio og andre, har som mål å produsere 10 % av varmen som trengs for å dekke Stockholms varmebehov innen 2035.

• I Norge bygger Bjørnafjorden kommune ut et næringsområde, Lyse Parkmed den omfattende infrastrukturen som trengs for storskala datasenter varmegjenvinning installert fra starten.

Hvordan det fungerer: De hundrevis eller tusenvis av servere i et typisk datasenter genererer mye varme, som må utvises for å unngå farlige og skadelige høye temperaturer.

• De fleste datasentre leder rett og slett all den varmen til uteluften.
• Men denne varmen kan også resirkuleres, ved kanalisere den inn i underjordiske vannsystemer som kjører under en by eller by.
• Det oppvarmede vannet varmer deretter hjem, kontorer eller andre bygninger før det returnerer til datasenteret for å varmes opp igjen, og starter prosessen på nytt.

Datasenter varmegjenvinning er en vinn-vinn-situasjon for alle involverte parter, sier Erik Rylander, Stockholm Data Parks Manager.

• I løpet av årets åtte kaldeste måneder kjøper Stockholm Exergi all tilgjengelig spillvarme nærliggende datasentre og ruter dem til byens omfattende fjernvarmesystem.
• Denne varmen er billigere enn alternative kilder, og datasentre «får betalt for noe som vanligvis bare er en kostnad for dem, som er avkjøling,» sa Rylander til Axios.

Det store bildet: Bedrifter og andre organisasjoner har eksperimentert med resirkulering av varme fra datasentre i mindre skala.

Ja men: Det er vanskelig og dyrt å bygge den infrastrukturen som trengs for å resirkulere varme fra datasentre i byer og tettsteder som ikke allerede er utstyrt for det.

• Derfor valgte Bjørnafjorden å bygge Lyseparken i et tidligere landlig og ubebygd område, hvor det er mulig å sette opp infrastrukturen til en lavere kostnad, sa Jon Sivert Rykkel, næringsdirektør i Bjørnafjorden.
• I Stockholm ble byens fjernvarmesystem bygget på 1950-tallet og varmegjenvinningsinfrastrukturen var allerede på plass, forklarte Rylander.

Bunnlinjen: I likhet med andre store grønne initiativ tar denne typen prosjekter tid, men vil sannsynligvis vise seg å lykkes til slutt.

• Lyseparken har vært under utvikling i sju år og det kan ta opptil tre tiår å fullføre prosjektet fullt ut, sa Rykkel.