Forsker for å studere lokal norsk-amerikansk identitet

Av Kris Leonhardt

SENTRALE WISCONSIN – Fra 1836 til 1935 var Wisconsin et primært reisemål for emigranter fra Norge. I dag stikker disse røttene dypt, og en forsker fra Universitetet i Bergen, Norge, håper å forstå det bedre, takket være en presentasjon om gjensidig utdanning som skal holdes sentralt i Wisconsin.

«Frem til 1840-årene bodde det færre enn 1000 nordmenn i Wisconsin, men i 1850 bodde det 8600 i staten, nesten to tredjedeler av den totale norske befolkningen i hele USA. I 1860 var tallet steget til 44 000, og den høye konsentrasjonen av samfunn i Rock River Basin dannet kjernen i norsk bosetting i USA frem til 1860-tallet, heter det i et essay fra Wisconsin Historical Society.

«Skandinavene i Portage County inkluderer, i rekkefølge etter antall, nordmenn, dansker og svensker, selv om det på dette tidspunktet er uklart om danskene i 1900 var flere enn de svenske immigrantene eller om det motsatte var sant. Begge var en minoritetsgruppe sammenlignet med til de flere nordmennene,» sa Malcolm Rosholt i «Vårt fylke vår historie.»

Presentasjonen vil finne sted i Marshfield, som kanskje ikke er et knutepunkt for norsk immigrasjon, men fungerer som et episenter for store bosetninger i Portage og Clark fylker, inkludert Curtiss og Neillsville.

Trond Espen Teigen Bjoland, stipendiat ved Universitetet i Bergen, arbeider med migrasjonshistorie. Doktorgradsprosjektet hennes fokuserer på utviklingen av norsk-amerikansk identitet i Midtvesten.

Bjoland vil presentere «Negotiating a Norwegian-American Identity: Migration from Norway to the United States in the 19th and early 20th Century» på 2nd Street Community Center Drendel Room, 211 E. Second St., Marshfield, 23. august kl. 6:30.

«I denne presentasjonen foreslår jeg at identiteten til etniske grupper har utviklet seg i en forhandlingsprosess. Ved eksplisitt eller implisitt å diskutere hva det vil si å være «norsk-amerikansk», ble en norsk-amerikansk identitet stadig omdefinert. Med eksempler fra Wisconsin vil dette perspektivet bli utforsket videre i min presentasjon, sa Bjoland.

– Prosjektet mitt handler hovedsakelig om å forstå hva det vil si å være «norsk-amerikaner» på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg er interessert i hvordan norsk-amerikanere forsto seg selv og hvordan de ble forstått av andre grupper i samfunnet.

Central Wisconsin er en av tre forskningsstopp Bjoland vil gjøre i staten, inkludert områdene Stoughton og Whitewater.