Heidi Vike Grønningsæters svigerfar var ute og gravde i potetåkeren i hagen deres. To rustne biter av noe ble funnet i bakken.

«Min mann fant det. Han kom inn på kjøkkenet og sa: «Jeg tror det er en del av et gammelt vikingsverd. Jeg trodde ikke det, jeg syntes det så ut som en gammel rusten del av en plog», Grønningsæter sier det til riksavisen VG (lenke på norsk).

Grønningsæter bor i Møre og Romsdal, et fylke helt nord på Vestlandet.

Paret var uenige om de rustne delene og endte opp med å lagre dem i garasjen deres. Og de ble der, i omtrent to år, til en dag samtalen kom opp.

Grønningsæter og en venninne snakket om vikingtiden, da hun plutselig husket rommene i garasjen. For å avgjøre saken lastet hun opp et bilde på Facebook-siden «Arkeologi i Møre og Romsdal».

Det kan komme mer

Fylkeskonservator Bjørn Ringstad, som driver siden, så bildet og visste umiddelbart at Grønningsæters mann hadde rett. Det var definitivt et vikingsverd.

— Du kan se det på grepet, sier Ringstad til VG.

Ringstad tok umiddelbart kontakt med Grønningsæter, og sverdet er nå sendt til NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, for bevaring og videre undersøkelse.

Og kanskje kommer det mer, for der det er et vikingsverd, kan det være en vikinggrav.

– Vi tror at der det er et sverd, er det en grav i nærheten. Det er høyst sannsynlig at vi finner flere gjenstander, sier Ringstad.

Heidi Grønningsæter synes det hele er veldig spennende, inkludert utsiktene til en arkeologisk utgraving i hagen hennes.

– Jeg er veldig spent etterpå, om de finner noe annet. Jeg kan ikke tro det selv, sier hun til VG.

«Det hele er veldig spesielt, morsomt og spennende. Jeg er helt overveldet.

Nok et sverd for den norske samlingen

«Sverdet ser ut til å være fra tidlig vikingtid, fra formen på den delen av festet som fortsatt er der», skrev Vegard Vike i en e-post til sciencenorway.no.

Vike er overingeniør for arkeologisk konservering ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Vike er ekspert på våpen fra vikingtiden og prøver å datere gjenstanden. Basert på restene av festet, tror han sverdet kan dateres tilbake til rundt 775-925.

De manglende bitene av sverdet kan fortsatt være i hagen, tror Vike.

En typologi av vikingsverd av Jan Petersen, utgitt i 1919, regnes fortsatt som gullstandarden for kunnskap om disse våpnene.

«Per i dag er det funnet rundt 3000 vikingsverd i Norge – det er en dobling av vikingsverd siden Petersens avhandling ble publisert», skriver Vike.

«Så rundt 10-15 slike sverd blir funnet hvert år,» skrev han.

Ingen andre land kan skryte av å ha så mange bevarte vikingsverd som Norge.

De fleste av dem kommer fra vikinggraver, inkludert de som er oppdaget ved en tilfeldighet, som det nylige hagefunnet.

Vikinggraver i potetåkrene

Kjetil Loftsgarden, førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo, bekrefter at sverdet mest sannsynlig kom fra en grav.

«Du mister ikke bare et sverd», skrev han i en epost til sciencenorway.no.

Loftsgarden er også utgiver av det vitenskapelige tidsskriftet Viking.

I en grav med et sverd kan man også finne andre våpen og verktøy som kniv, spyd, øks og skjold.

I følge Loftsgarden var det stor variasjon i gravtradisjoner under vikingtiden. Noen ble gravlagt i gravhauger, andre i flate graver.

«Dette er spor etter komplekse ritualer, og det er vanskelig å finne årsaken til at noen døde ble kremert og andre ikke. Vi finner disse variasjonene innenfor samme region, og til og med innenfor samme gravfelt,» skrev han.

«Mange rester av disse gravene har blitt skadet eller ødelagt av landbruksaktiviteter og moderne konstruksjoner de siste 200 årene. Og det er mest sannsynlig det som har skjedd på et tidspunkt i potetåkeren i Grønningsæter-hagen», skriver han.

Restene av de rike

Så hvem kan sverdet ha tilhørt?

Selv om vi fant mange sverd og spor etter sverd i Norge, er det grunn til å anta at kun de øverste lagene i hver region eide et sverd, ifølge Loftsgarden.

Jo mer avansert sverdet er, jo høyere vil eieren være i samfunnet.

Loftsgarden minner også om at bare en liten del av befolkningen ble gravlagt med gjenstander som våpen, verktøy eller smykker.

«De fleste som levde i vikingtiden etterlot ingen spor. Som ofte er det, våre kilder savner de fattige i samfunnet,» kommenterer han.

——