Lloyd’s Class Society har gitt prinsipiell godkjenning for hydrogenferger på Torghatten.

Klassifikasjonsselskapet Lloyd’s har i prinsippet bevilget hydrogenfergene til Torghatten. Dermed nærmer det seg byggestart.

Med «Godkjenning i prinsippet» kan Torghatten og designfirmaet Norwegian Ship Design gå videre med tekniske spesifikasjoner som verftene kan vurdere.

Norske verft og sjøfartsmiljøet frykter at byggekontrakten kan havne i utlandet dersom prisen er den eneste avgjørende faktoren. Transportdepartementet sa til TU at regjeringen ikke ville blande seg inn.

Utstyrssettene som skal anskaffes og som norsk industri kan være med på å utvikle, anslås av Torghatten til mellom 400 og 450 millioner kroner for de to hydrogenfergene.

Torkild TorkildsenAdministrerende direktør i Torghatten Nord, sa:

I denne prosessen åpner vi for spennende nye muligheter for norsk industri.

AIP-merking

Torghatten valgte British Classification Society Lloyd’s til å bistå med designet i henhold til deres retningslinjer og krav.

Torghatten, Norsk Skipsdesign og Lloyd’s markerte fredag ​​morgen prosjektets AIP-milepæl på et arrangement på Havet i Bodø.

«Vi er veldig fornøyd med godkjenningen og vi er stolte av å jobbe med de ledende ekspertene innen hydrogen som drivstoff på skip. Utvikling av hydrogenferger på en så lang og vanskelig strekning er et klimaprosjekt i verdensklasse av stor betydning for hele maritim sektor og spesielt Bodø og Lofoten, sier Torkildsen.

Markus Büsig, leder for Lloyds skipsregister i Nord-Europa, sa at AIP ble gitt etter omfattende analyse og testing av konseptet og teknologien.

Viktig for hele verden

Markus Busigansvarlig for Lloyd’s Shipping Register i Nord-Europa, sa:

Vi er glade for å gi Torghatten Nord en prinsipiell godkjenning basert på en omfattende risikoanalyse av konsept og teknologi.

– Lloyds Register har vært i Norge i 150 år og vi ser på dette som et svært viktig prosjekt som skal fremme bruken av hydrogen som et trygt og bærekraftig drivstoff, sier Büsig.

Den høye betydningen Lloyd’s-sjefen understreket fikk det norske maritime miljøet til å reagere på at Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet kun la vekt på prisen.

Dermed er det stor sannsynlighet for at et utenlandsk verft får byggekontrakten. Dette kan bety at det norske maritime miljøet går glipp av muligheten til å utvikle sin kompetanse.

Viktig for verft og industri

Narva Mjosdirektør for Green Shipping Program (GSP), sa:

Verft er navet i den maritime klyngen.

– Det er her kompetansen samles og bygges i et nært fellesskap. Dersom kontrakten overføres til utlandet, vil norsk shippingnæring gå glipp av en gylden mulighet til å ta viktige steg innen grønn skipsfart.

Administrerende direktør i Torghatten vil gjerne bygge i et norsk verft, men ber om insentiver. Han mener det fortsatt er tid for myndighetene til å gjøre tiltak som kan hjelpe norske miljøer.

– Vi jobber for tiden med spesifikasjonene for begge fergene. Vi håper å fullføre til høsten. De vil da bli sendt til de aktuelle verftene, spesielt i Norge, forklarer Torkildsen.

Fullstendig sikkerhet

Norsk Skipsdesign i Førde er godt i gang med designarbeidet. Administrerende direktør Gjermund Johannessen sier å utvikle hydrogenskip er komplisert og tidkrevende arbeid.

Johannessendaglig leder sa TU, sa:

Det er ikke mange revolusjonerende nye funksjoner i grunnkonseptet til fergen, men vekten er lagt på passasjer- og mannskapssikkerhet og energieffektivitet,

Det ble gjennomført en fullstendig og detaljert risikoanalyse – HAZID – der hydrogenekspertise (HYEX Safety) og noen få potensielle leverandører deltok. Hydrogenfergen må være minst like sikker som en dieselferge for å oppfylle nasjonale og internasjonale krav og få sertifikater.

vekk fra passasjerene

Alt knyttet til hydrogensystemet og produksjon av elektrisitet ligger på toppen av fergene, mellom de to bruene. Hydrogensystemet inkluderer et hydrogenlagringstankområde, et brenselcellerom (FC-rom) og et drivstoffklargjøringsområde (beholdere for trykksatt hydrogen, rør, ventiler og regulatorer), brenselceller og et kontrollsystem.

Hydrogen og oksygen reagerer i en kjemisk prosess i brenselceller og produserer elektrisitet. «Eksosen» består kun av vann og damp. Batteriene er plassert i skroget, slik det ofte er i en moderne batteriferge.

Hydrogenfergene skal utstyres med biodieselgeneratorer slik at sambandet kan driftes ved problemer med hydrogenproduksjonen. Det vil være en generator og en thruster i hver ende av fergene.

Skipsdesignere har tatt hensyn til at hydrogen er et veldig dyrt drivstoff. Derfor er det lagt stor vekt på energieffektivitet, fra skrog og fremdrift til varme og ventilasjon og alt som krever strøm.

– Brenselceller produserer varme som brukes på best mulig måte, forklarer Johannessen.

Noen få nøkkelkomponentleverandører er valgt ut til prinsippgodkjenningsarbeidet.

Skyv grensene

– Det gjenstår mye på leverandørsiden. Selv om HAZID og hydrogensystemene er laget med spesifikke leverandører, betyr ikke dette at det er de samme som får den endelige kontrakten, forklarer Johannessen.

Han forteller at det fortsatt er krevende prosesser med mange nyheter å ta hensyn til siden det er hydrogen om bord.

«Vi presser grensene. Men med AIP er det omfattende dokumentasjon på plass og enklere arbeid for verftene som skal bygge, sier Johannessen.

Han skulle gjerne sett at det ble et norsk verft og mange norske leverandører.

«Det gjør prosjektet lettere å spore og feilsøke underveis. Men det viktigste er at det er en god hage. Vi finner gode og dårlige verft i alle skipsbyggingsland, sier Johannessen.

LILY siste nytt som former hydrogenmarkedet på Hydrogen Sentral

Godkjenning av hydrogenferger for Vestfjorden, 26. august 2022