Høye temperaturer og tørke har forsterket Europas energikrise denne sommeren, og påvirker kraftproduksjonen i en tid da europeiske økonomier allerede står overfor enestående olje- og gasspriser.

I Frankrike, Europas ledende produsent av kjernekraft, ble flere kraftstasjoner langs elvene Rhone og Garonne tvunget til å kutte produksjonen fordi elvetemperaturene var for høye til å kjøle ned kraftstasjonene. Dette reduserte kraftforsyningen ytterligere etter at et titalls av landets 56 atomkraftverk ble stengt for planlagt vedlikehold.

Kjernekraftproduksjon i Frankrike var 20,1 TWh i juni, godt under de 27,7 TWh som ble registrert samme måned i 2021, ifølge de siste dataene publisert av operatøren av det franske elektrisitetsoverføringsnettverket RTE.

Vannkraften har også fått en knekk. I gjennomsnitt opplevde Frankrike et nedbørsunderskudd på nesten 84 % i juli. Siden elve- og innsjøbestandene falt til de laveste nivåene på mer enn 20 år, ble det kun produsert 4 TWh vannkraft i juni, det laveste nivået som er registrert for samme periode.

I mellomtiden rapporterte Electricité de France (EDF) i august at i Rhônedalen, Alpene og Côte d’Azur-regionen, som står for mer enn 70 % av landets vannkraftkapasitet, har produksjonen av vannkraft falt med 60 prosent siden januar i år, meldte nyhetsbyrået Xinhua.

Situasjonen i Italia er ikke bedre. Nord-Italia, hjemmet til Po, landets lengste elv, og dets viktigste vannkraftverk, står for tiden overfor sin verste tørke på 70 år. Nivået på Po har falt med nesten 50 % sammenlignet med gjennomsnittet tidligere år.

Energiselskapet Enel sa at et anlegg nær Piacenza, sørøst for Milano, ble stengt på ubestemt tid i juni, og at de fleste andre vannkraftverk ikke opererer med full kapasitet på grunn av lave nivåer av Po som mater dem.

Fra januar til mai falt vannkraftproduksjonen med nesten 40 % sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Utilitalia, den italienske sammenslutningen av vannselskaper.

Norge, Europas største elektrisitetseksportør med vannkraftproduksjon på 137,9 TWh i fjor, utarbeider et rammeverk for å begrense elektrisitetseksporten.

På grunn av «halvtomme» vannreservoarer holder ikke Norges vannkrafteksport, som har blitt markedsført som «Europas batteri» og et stort alternativ til Russlands mangel på gass, ikke det løftet.

Ved utgangen av juli var fyllingsgraden i norske vannmagasiner 67,9 %, betydelig lavere enn de 77,7 % tilsvarende samme periode i året fra 2002 til 2021. Laveste belegg på 50,4 % ble sett på Sørvestlandet tidligere dette. måned, ifølge den siste rapporten fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I et forsøk på å møte den forverrede høyprissituasjonen som påvirker lokale forbrukere, sa norsk olje- og energiminister Terje Aasland at regjeringen er klar til å iverksette ytterligere tiltak dersom situasjonen forverres. Denne handlingen kan innebære enten lagringskrav for vannreservoarer, eksportrestriksjoner, eller begge deler.

Kullkraftproduksjon har også blitt påvirket i Tyskland, ettersom rennende Rhin-vann har gjort navigeringen langs elven vanskeligere. Et lokalt rederi sa til media at mens de fortsatt var sjødyktige, kunne båtene bare frakte omtrent en fjerdedel av kapasiteten.

Düsseldorf-baserte Uniper, et av Tysklands største energiforsyningsselskaper, sa at to av deres kullkraftverk i det vestlige Tyskland kan oppleve uregelmessig drift frem til begynnelsen av september på grunn av usikker kullforsyning.

Fallende produksjonsnivå presset prisene opp. I juli nærmet strømprisene i Frankrike og Tyskland rekordnivåer. I den første uken i august toppet elektrisitetsfutures for neste år i Europa 550 euro ($550) per megawatt-time, sammenlignet med mindre enn 100 euro ($100) for ett år siden.

–IANS

int/khz/

(Bare tittelen og bildet av denne rapporten kan ha blitt redigert av Business Standard-ansatte; resten av innholdet er automatisk generert fra en syndikert feed.)