Norske politikere fra alle partier sto og jublet lenge og høyt for befolkningen i Ukraina under en spesiell sesjon i parlamentet torsdag. Statsminister Jonas Gahr Støre hadde invitert Ukrainas ambassadør Viacheslav Yatsiuk til å observere den spesielle sesjonen, og den ble også til et spesielt øyeblikk.

Sesjonen fant sted nøyaktig en uke etter at Russlands president Vladimir Putin invaderte Ukraina, og utløste det som allerede har blitt en internasjonal krise.

– Krigen i Ukraina ryster alle og enhver av oss, sa Støre i sin åpningstale. «Vi har ikke sett en brutal invasjon av et stort, fredelig naboland i Europa siden andre verdenskrig. Kampen til det ukrainske folket for sitt eget liv og sin egen frihet foregår nært oss og påvirker oss alle.

Like etter å ha notert at folket i Ukraina «kjemper en heroisk kamp for landet sitt», henvendte Støre seg til Stortingets taler, Masud Gharahkhani, for å si at han hadde bedt den ukrainske ambassadøren om å være til stede i Stortinget da han sa at «På vegne av alle i Norge vil jeg uttrykke vår solidaritet og støtte. Ambassadør, folket ditt har vår fulle solidaritet.

Det var da alle varamedlemmene reiste seg for en stående applaus, som ble ønsket hjertelig velkommen av ambassadøren som representerte Ukraina. Ambassadør Yatsiuk, som har vært i Oslo siden 2016, sa senere til NRK at han var «veldig fornøyd» med støtten, og at Støre spesifikt sa at ukrainere også kjemper «for våre (norske) idealer, våre verdier De kjemper for fred, for demokrati og for et Europa der vi løser konflikter med fredelige midler, ikke med militærmakt.

«Det vil bli verre før det blir bedre»
Støre hevdet at Putin «alvorlig undervurderte det ukrainske folket og den ukrainske forsvarsstyrken. President Putin undervurderte den internasjonale reaksjonen og solidariteten i NATO og EU. Han undervurderte makten innenfor demokratiet.

Samtidig advarte Støre imidlertid om at situasjonen «kommer til å bli verre før den blir bedre». Russiske styrker støttet av hviterussiske tropper «er på vei til ukrainske byer», med økt bruk av tungt artilleri og klasebomber. Dødstallene og ødeleggelsene kan øke i dagene og ukene som kommer, og enda flere mennesker vil føle seg tvunget til å flykte vestover.

– De vil møte et Europa og et Norge som tar godt vare på mennesker på flukt, sa Støre. Så langt krysser de fleste ukrainske flyktninger den ukrainske grensen til nabolandene Polen, Slovakia, Ungarn, Romania og Moldova, men Norge forventes og forbereder seg på å ta imot flere tusen.

Støres hovedoppdrag torsdag var å presentere en regjeringsrapport om krigens tilstand for parlamentet og bekrefte hvordan Norge og minst 140 andre land (stemt i FN onsdag) «på det sterkeste fordømmer «Russlands angrep på Ukraina» . Han kalte det et «alvorlig og lenge planlagt brudd på rettsstaten», og la merke til hvordan Russland har økt sin militære trussel samtidig som de har stilt «umulige» politiske krav til NATO og USA. Han understreket at koordineringen innen NATO og mellom NATO og EU var «ekstremt god» og at medlemmene var mer samlet enn noen gang.

«Jeg har deltatt på mange NATO-møter i min tid (Støre var Norges utenriksminister fra 2005 til 2012, da NATO-sjef Jens Stoltenberg var statsminister i Norge) , men jeg har aldri opplevd et slikt samhold som jeg opplevde fredag ​​(25. februar, da lederne for alle NATO-medlemmene pluss Sverige, Finland og EU møttes til en nødsession etter invasjonen av Russland), sa Støre. Norge er et grunnleggende medlem av NATO, men ble aldri med i EU, noe som førte til nye oppfordringer som Norge burde.

Konsekvenser for Norge
Støre sa invasjonen av Ukraina også fikk umiddelbare konsekvenser for Norge. Beredskapen er styrket, spesielt i Nord-Norge, også for cyberangrep. Norge har sendt våpen til Ukraina og flere tropper til NATO-medlemmet Litauen, erkjente han, men «Norge er ikke i krig». Han la til at det er «ingen informasjon som nå indikerer at Russland vurderer eller ser seg godt tjent med en militær konflikt med Norge eller andre NATO-land», noe som vil utløse en kollektiv reaksjon.

Alle NATO-land må imidlertid «være på vakt», spesielt Norge gitt sin posisjon som Russlands nabo i nord. Putin sa at han hadde økt beredskapen for russiske atomvåpen, hvorav mange er basert på Kolahalvøya som grenser til Norges nordlige region Finnmark. Støre innrømmet at dette kan utløse «økt militær spenning og aktivitet i nord». Han understreket at «det er ingen indikasjoner på at Russland kan vinne ved å flytte konflikten til vår region», men la til at «vi overvåker aktiviteten nøye, på våre vegne og på vegne av våre allierte».

I mellomtiden fortsetter forberedelsene til NATOs langvarige militærøvelser i Nord-Norge, kjent som «Cold Response». Mer enn 30.000 soldater fra rundt 25 land vil delta senere denne måneden, hvor det meste av treningen foregår mellom Bodø og Tromsø og ikke i nærheten av den russiske grensen. Støre understreket at øvelsene ikke er et svar på Russlands angrep på Ukraina, men har fått ny betydning. «De vil være en viktig demonstrasjon av alliert solidaritet og styrke,» sa han, «og vil vise at Norge er en del av alliansen, at de er relevante for alliansen og at de vil demonstrere evnen til andre allierte til å svare på Norges vegne».

Støre beskrev bistand som allerede er gitt til Ukraina, understreket at Norge vil fortsette å være en «stabil og pålitelig» energileverandør for Europa, forsvarte Norges beslutning om å sende våpen til Ukraina og bekreftet at Norge vil være klar til å ta «vår del» av flyktninger fra Ukraina. Lokalsamfunn og staten forbereder seg på å ta imot flyktninger, men Støre ba Stortinget «være forberedt på at et stort antall flyktninger fra Ukraina… ber om å bli behandlet».

Det «bilaterale forholdet» til Russland har gått tilbake
Han, som mange andre ledere, hevdet at Putins invasjon av Ukraina markerer en ny æra for Europa, på godt og vondt. Han forenet ikke bare NATO, men Europa selv, og bemerket at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen «antakelig hadde rett da hun sa at EU-samarbeidet om forsvar og sikkerhet har gjort mer den siste uken enn de siste 20 årene. Det er grunn. å tro at det vil vare.

Angrepet på Ukraina vil imidlertid «få konsekvenser for våre bilaterale forhold til Russland. Så lenge president Putin leder Russland, er det ingen tvil: Det langsiktige forholdet mellom Norge og Russland har endret seg etter invasjonen av Ukraina. Det har gått tilbake, sa Støre, med at regjeringen «reduserte politisk kontakt med russiske myndigheter». Han bemerket at «vi er naboer og det skal vi ta oss av», men på «en lang rekke andre områder vil vårt samarbeid med Russland i overskuelig fremtid bli avbrutt, utsatt eller redusert».

Men selv under den kaldeste krigens kaldeste periode opprettholdt Norge «praktisk samarbeid» med det tidligere Sovjetunionen. – Vi må alltid jobbe for lavest mulig spenning og høyest mulig grad av sikkerhet i våre nærområder, sa Støre.

I Norge, la Støre til, «lever vi i dramatiske dager nå… og ting som var viktig før er mindre viktig nå. Vi må slå oss sammen om det som betyr mest nå. Valgene vi tar nå vil få store konsekvenser. Det er en stor styrke for landet vårt når de av oss i dette rommet, fra alle parter, kan gå sammen og finne løsninger som får bred støtte. Det norske folk forventer dette av oss.

newsinenglish.no/Nina Berglund