MADRID — NATOs forventede vekstutvidelse nordover vil bidra til å styrke det nordlige militære forsvaret i en tid da Moskva utgjør en trussel mot alliansen, sa Norges statsminister Jonas Gahr Støre torsdag.
Da han snakket med POLITICO på den siste dagen av et NATO-toppmøte i Madrid, sa Støre at sikkerhetssituasjonen i nord var stabil, men den regionale oppfatningen av Russland hadde endret seg, noe som førte til en overhaling av måten det nordlige området vil bli forsvart på i fremtiden.
Mens Norge har vært medlem av NATO siden grunnleggelsen av den militære alliansen i 1949, har de nære nabolandene Finland og Sverige lenge foretrukket å være alliansefrie. Russlands invasjon av Ukraina endret alt dette i løpet av få måneder, endret opinionen og fikk regjeringer i Helsingfors og Stockholm til å legge inn NATO-bud.
Finlands og Sveriges NATO-medlemskap «vil styrke det jeg vil si er en felles tilnærming til sikkerhet og samarbeid innen NATO», sa Støre. «For Norge betyr det å være et havorientert land av geografi at vi vil oppnå større samhørighet med landmassen i Norden.»
Militært har Norden blitt et viktig NATO-fokuspunkt når Russland kjemper for å styrke sin militære tilstedeværelse i Arktis.
Den forventede utvidelsen av alliansen vil gi «muligheten til å få bedre interoperabilitet, mer felles trening, planlegging og kobling mellom forsvar og sikkerhet», sa Støre og la til at «utvidet europeisk samarbeid vil bli styrket».
Støre – som tidligere har sittet i regjeringen til nåværende NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg – skilte tydelig mellom nåtiden og tiden som utenriksminister i 2010, forrige gang NATO godkjente et langsiktig plandokument.
Dette dokumentet, kalt det «strategiske konseptet», presenterte Russland som en mulig partner. Nå, i et strategisk konsept oppdatert av NATO og godkjent denne uken, beskrives Russland som den mest umiddelbare trusselen mot alliansen.
– Vi hadde et ønske om et partnerskap med Russland, sa Støre. Nå, «det ser ut til at de dagene er over,» la han til. «Vi må formulere at Russland oppfattes som en trussel» og «ingen tviler på alvoret i situasjonen».
Den skiftende dynamikken fikk NATO til å godkjenne en overhaling av sin defensive holdning, og ønsket å bringe 300 000 soldater til høy beredskap innen 2023.
Norge, sa Støre, vil spille en rolle i denne nye modellen.
«Vi vil være en del av det på rotasjonsbasis,» sa han, og la merke til at Norge for tiden har tropper i Litauen, som ligger nær Russland og har presset på for økt NATO-støtte.
– Vi ønsker å være til stede i andre NATO-land, og tilby samme garanti for sikkerhet som vi får, sa Støre. «Det er en del av NATOs gjensidighet.»
Norge ble tidligere denne uken rammet av et nettangrep, som tjenestemenn tilskrev en pro-russisk kriminell gruppe. Støre nektet å gi detaljer om gjerningsmennene, men statsministeren understreket at hendelsen representerer nye trusler alliansen står overfor.
«Det er en illustrasjon på det vi legger vekt på i NATOs strategiske konsept, at hybridangrep, cyberangrep er en del av det nye sikkerhetslandskapet og truslene vi må håndtere, både for å forhindre dem, men også for å håndtere dem når de oppstår.» han sa. sa.
Den norske lederen understreket likevel at han ikke anser sikkerheten nord i alliansen som ustabil.
Sikkerhetslandskapet, ifølge statsministeren, «har vært preget av det vi i Norge kaller «høy nord – lavspent». Norge delte en grense med Sovjetunionen og deretter Russland, og mens de var medlem av NATO, forvaltet det et balansert samarbeidsforhold og også nødvendig avskrekking ved siden av militærmakt.
NATOs fokus på Russland i sin nye strategiske plan, sa han, er «et balansert budskap fra NATO».
«Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker.»
