Norges statsminister Jonas Gahr Støre var blant dem som følte seg lettet og optimistisk på et samlende NATO-toppmøte i Madrid denne uken, spesielt etter at Sverige og Finland fikk bli med i NATO. Han har allerede invitert lederne i alle de nordiske landene til et toppmøte i Oslo senere i sommer, for å videreutvikle forsvars- og utenrikspolitisk samarbeid.

– Jeg føler stor lettelse, sa Støre til norske medier kort tid etter at det ble klart at Tyrkia endelig hadde gått med på å godta Finland og Sverige som medlemmer. Tyrkia hadde vært det eneste holdepunktet blant NATOs 30 nåværende medlemmer, som alle må bli enige om å godkjenne nye medlemmer. Tyrkia, Finland og Sverige har utjevnet uenighetene sine om kurdiske spørsmål, slik at den foreslåtte NATO-utvidelsen kan fortsette.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, selv tidligere norsk statsminister, er blant dem som kaller NATO-toppmøtet «historisk». Ikke bare er det tidligere nøytrale Sverige og Finland med i alliansen, men NATO-medlemmene går også fremover med en stor forsterkning av NATOs østflanke. Den kommer som svar på Russlands president Vladimir Putins invasjon av Ukraina i februar, som utløste en ny krig i Europa.

NTB-nyhetskontoret meldte at Stoltenberg også tror NATO nå vil gå gjennom sin største «overhaling av vårt kollektive forsvar» siden slutten av den kalde krigen. I tillegg til at Sverige og Finland nå offisielt er invitert til å bli med i alliansen, har NATO-medlemmene blitt enige om å plassere flere tropper og lagre flere våpen i medlemslandene østover. Mange NATO-medlemmer deler grense med Russland og føler behov for et sterkere forsvar etter at Putin viste hvor langt han var villig til å gå etter å ha utfordret Ukrainas suverenitet. Noen tidligere medlemmer av det Moskva-baserte tidligere Sovjetunionen frykter nå at Putin kan prøve å invadere dem også.

Flere NATO-styrker vil også bli brakt i høy beredskap og alliansen danner et nytt «strategisk konsept», som en norsk forsvarsanalytiker kaller «det viktigste politiske dokumentet» til NATO. Det sier Karsten Friis, seniorforsker ved det norske utenrikspolitiske instituttet NUPI Dagsavis denne uken at han «definerer» hvordan NATO ser på Russland, Kina og andre store forsvarsspørsmål. Dette er den første store overhalingen av den på 12 år.

Stoltenberg, mye hyllet for sin evne til å styrke og styrke samarbeidet mellom NATO-medlemmene, hevdet toppmøtet resulterer i «fundamental endring» som gjør alliansen mer enhetlig enn noen gang. «Det er klart (for alle NATO-medlemmer) at hvis Putin vinner nå, vil det utgjøre en sikkerhetstrussel for Ukraina og Europa i årene som kommer,» sa Friis. Pågående sikkerhet i Europa, la han til, «avhenger helt av NATO-medlemmenes vilje til å sende våpen til Ukraina.»

Send flere våpen til Ukraina
Det var også enighet om dette spørsmålet, der Norges statsminister Støre bekreftet at Norge og Storbritannia er blant dem som samarbeider om å sende langdistanse presisjonsartilleri (kalt MLRS) til Ukraina. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sa at artilleriet hadde en rekkevidde på opptil 80 kilometer og at Norge også donerer 5000 granater til Ukraina.

«Vi må fortsette vår støtte til Ukraina slik at folket kan fortsette kampen for frihet og uavhengighet,» sa Gram. — Det trengs flere våpen. Han beskrev våpnene som å kunne skytes nøyaktig over lange avstander «og representerer derfor et betydelig bidrag».

Tidligere norsk statsminister Erna Solberg var også blant dem som hyllet resultatene fra NATO-toppmøtet i Madrid, særlig gjennombruddet som vil bringe Sverige og Finland inn i alliansen. «Det er en veldig viktig dag for Norge,» sa Solberg. Når Tyrkia opphever vetoretten er «veien klar for Sverige og Finland», sier Solberg til NTB.

Russland så ut til å svare med et hackerangrep over Norge onsdag morgen, ifølge norske myndigheter. Nettsteder for Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og BankID, som tilrettelegger mye av Norges nettbank, hadde begge driftsvansker.

Flere andre sentrale norske nettsteder, deriblant politiet, UD og det nasjonale velferdsetaten NAV, skal ha vært målrettet av den russiske hackergruppen Killnet, som la ut en uttalelse som kunngjorde tilsvarende «Hei Norge!» Alle divisjoner til kampstasjoner! Et bilde av utenriksminister Anniken Huitfeldt har blitt endret for å få henne til å se ut som den skurke Malificent i et eventyr og en Disney-film. Nettsteder i NATO-medlemmet Litauen skal også ha blitt utsatt for cyberangrep.

newsinenglish.no/Nina Berglund