Det er kanskje ingen overraskelse at innredningen til BRA TVs nye studio er levende rosa.

Det er favorittfargen til to journalister på stasjonen, Emily Ann Riedel – som har på seg en rosa topp under mitt besøk – og Petter Bjørkmo. «Jeg hadde til og med rosa hår!» Bjørkmo fortalte meg lattermildt, før han la til at han måtte kvitte seg med det «fordi jeg er journalist – journalister må se anstendige ut».

Alle journalister ved TV BRA – som står for «TV Good» – er funksjonshemmede eller autister; de fleste har lærevansker.

Hver uke lager de et éntimes magasin som dekker nyheter, underholdning og sport, som sendes på en større norsk strømmeplattform, TV2 play, samt på TV BRA-appen og nettsiden.

Showet presenteres i et enkelt språk og er tregere enn tradisjonelle nyhetsreportasjer, noe som gjør det mye enklere å følge. Mellom 4000 og 5000 mennesker kobler seg til den hver uke.

Kanalens ti journalister er spredt over hele landet, hvor de jobber som lokalkorrespondenter.

Riedel, som har Downs syndrom, bor og jobber i badebyen Stavanger. Hun måtte lære å inneholde sin ekspansive personlighet.

«Jeg må følge manuset og ikke snakke om personlige ting – fordi dette er aktuelle saker. Når jeg jobber her, må jeg være veldig profesjonell.

Selv om hun har vært på stasjonen i årevis, er noen ting fortsatt nye, som mascaraen hun bruker før hun går på kamera som hun sier gjør øyelokkene hennes tunge.

«Jeg trenger det ikke fordi jeg er vakker,» sier Riedel til meg med et smil. «Jeg har indre skjønnhet og ytre skjønnhet.»

– Ja, det er sant, ler Camilla Kvalheim, sjefredaktør på stasjonen – og for tiden også makeupartist. «Men i studioet, med de tunge lysene og alt, ser du blekere ut.»

Kvalheim og et lite ikke-funksjonshemmet teknisk team produserer og redigerer alle rapporter.

Selv om Riedel og kollegene hans har milde lærevansker – de snakker stort sett godt engelsk og reiser uten assistanse – er noen ting en utfordring.

Jeg ser på teamet som prøver å bli kjent med et nytt automatisk cueing-system. Programledere må ofte lese en linje flere ganger for å få en god idé.

– Noen ganger kan det være vanskelig å si hva som står i kartotekkortene, så vi må gjøre det om og om igjen, sier Kvalheim. Hun må også gi opplæring på jobb for teamet sitt, som ikke studerte journalistikk på universitetet før hun begynte i TV-kanalen.

Forventningene hans til laget hans er imidlertid høye.

«Hun sier,» Kan du være så snill å gjøre det igjen? Kan du gjenta det du sa? Kan du se direkte inn i kameraet, jeg vil at du skal være perfekt – det er veldig viktig, sier Riedel.

«Og når hun er stolt, når vi er ferdige, da sier hun: «Jeg elsker denne delen!» Jeg elsker denne delen! Dette er hva jeg vil se! Bruk energien din til å bli best mulig! »

Det ble understreket at mennesker med lærevansker kan holdes tilbake av altfor positive tilbakemeldinger, noe som hindrer dem i å utvikle ferdighetene sine. Dette er ikke et problem her.

– Skal vi bli sett av publikum, må vi se profesjonelle ut, sier Kvalheim uten unnskyldning. «Hvis de ønsker å bli respektert som reportere og journalister, må de følge de etiske standardene til andre nyhetsorganisasjoner. »

Opprinnelsen til TV BRA begynte for over et tiår siden, da hun jobbet som lærer for mennesker med lærevansker på et aldershjem i Bergen og bestemte seg for å fortsette sin lidenskap for kino. Hun fant ut at så snart hun tok frem et kamera, endret dynamikken mellom henne og menneskene hun jobbet med.

«Plutselig, da vi jobbet sammen på disse filmene, var vi et team, vi var et team. Det var ikke jeg som slo dem, vi var like, minnes Kvalheim.

Da hun innså at hennes kreative samarbeidspartnere hadde mye å si om verden, ble hun oppmuntret til å fortsette arbeidet sitt, som gradvis vokste i omfang.

Det er nå et nasjonalt nettverk med et ekte studio, men Kvalheim innrømmer at journalistene hans ikke får samme type penger som jevnaldrende i andre nettverk.

Kanalen mottar statlige midler og tjener på å gi et ukentlig program på TV2, men de økonomiske ressursene er ekstremt begrensede.

Så det er en god jobb at laget motiveres av andre ting enn penger. I Norge, som i alle land, møter mennesker med lærevansker problemer med alt fra lave sysselsettingsgrader til tilgang til støtte og bolig. Å være i stand til å forstå aktuelle hendelser gjør at det bredere samfunnet kan kampanje om disse problemene.

En fersk rapport av Petter Bjørkmo er et godt eksempel. Han besøkte en kvinne med mer alvorlig lærevansker, som bor på skjermet bolig i Trondheim. «Byen – myndighetene – ønsker å ta unna shoppingen hennes,» sa han til meg, og snakket om budsjettet sitt for å ha en eskorte til å følge henne til butikkene.

«De fortalte henne at hun måtte koble seg til internett. Men hun kan ikke! Siden hun ikke snakker så godt, er det vanskelig for henne å få tilgang til Internett for å kjøpe mat. Hun trenger hjelp!

Bjørkmos rapport fikk «massiv respons» fra seerne, sier Kvalheim, men uten å få kommunestyret til å tenke nytt.

– TV BRA er veldig viktig, sier Svein Andre Hofsø, en annen journalist. «Fordi vi snakker om mennesker med nedsatt funksjonsevne og hvilke rettigheter vi har i det virkelige liv. »

Hofsø, en reisende journalist med base i Oslo, var godt kjent allerede før han begynte i TV BRA.

Han fikk tittelrollen i en film fra 2013, Detective Downs. Før det siste parlamentsvalget, i 2021, hadde André muligheten til å ta på seg detektivfedoraen sin igjen, men denne gangen var jobben hans å spørre ulike politikere om deres politikk med sin ironiske stil.

En slik sekvens viser ham sitte på en benk foran Stortingsbygningen i Oslo og late som han leser en avis. En politiker, Jonas Gahr Støre – Arbeiderpartiets leder – går utenfor, men bak en søyle venter en undermann som skal bakholde ham. Mens Hofsø ser på, kaster sidemannen et sommerfuglnett mot intetanende Støre.

I neste scene ser vi Støre på en stol i en kjeller. Hofsø lyser med en skrå lampe i ansiktet hans og viser ham bilder av funksjonshemmede som ser triste og alene ut. «Hvis vi stemmer på deg, hva vil du gjøre for oss?

På dette tidspunktet legger Støre sin policy for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Og etter valget ble han faktisk statsminister.

Camilla Kvalheim ler når hun snakker om dette møtet. «Det var veldig morsomt. Siden da, hver gang vi har møtt ham, sier han: «Å, skal du fange meg i det sommerfuglnettet?!»

Den dagen jeg besøker TV BRA får de besøk av Silje Hjemdal, lokal stortingsrepresentant fra Høyre Fremskrittspartiet.

Et team på fire journalister spør henne om alt fra veier til immigrasjon, og hva hun synes om planen for Oslos overdådige nye nasjonalteater (som er fra Bergen, tviler hun litt på prosjektet). Kvalheim er der også og styrer spørsmålene.

Hjemdals svar er alvorlige, men det er også en varme i møtet; hun har lenge støttet stasjonen. «Mange politikere vet nå hva TV BRA er, så jeg vil si at det er et stort, stort skritt fremover, bare de siste fem årene,» fortalte hun meg.

TV BRA er ikke den eneste TV-nyhetskanalen som presenteres av mennesker med lærevansker. Lignende, om enn mindre, programmer finnes på Island og Danmark. I mellomtiden tilbyr Slovenia, Nederland og flere andre land en «enkle nyheter»-tjeneste – forenklede rapporter, men ikke sendt inn av personer med lærevansker.

For TV BRA-seere er denne typen tjenester avgjørende. «Jeg tror denne TV-kanalen er veldig viktig for samfunnet vårt,» sier Anne-Britt Ekerhovd, en fan av kanalen og lider av lærevansker. «De forklarer ting veldig godt. I forskjellige nyheter som NRK forklarer de dette for vanskelig for oss å forstå. TV BRA er mye lettere å forstå.

En annen fan av kanalen, Espen Giertsen, er enig: «Det er noe spesielt med det: de lager fjernsyn på en ny måte. »

TV BRA-journalister er veldig klar over den viktige rollen de spiller for å betjene dette ofte oversett publikum.

«Hvis de bærer mye, vil jeg at de skal løfte den slik at de kan være frie og føle seg akseptert,» sier Emily Ann Riedel.

People Fixing the World – Den banebrytende TV-nyhetstjenesten

TV BRA i Norge er en unik medieorganisasjon. Deres nasjonale nyhetsshow hver fjortende dag presenteres av journalister med lærevansker eller autisme.

Gjennom intervjuer med politikere og andre autoritetspersoner har stasjonen som mål å stille de mektige til ansvar, samtidig som den endrer måten mennesker med lærevansker oppfattes på.

Vår reporter William Kremer blir med dem i deres prangende nye studio i Bergen hvor journalister deler noen av sine beste historier og forteller oss om deres ambisjoner for fremtiden.