Facebook Inc omgjorde sin beslutning om å fjerne et ikonisk fotografi fra Vietnamkrigen etter et angrep fra Norges statsminister, som sa at bildet «formet verdenshistorien».

Den sosiale mediegiganten slettet bildet, som viser en naken jente som flykter fra et napalmagrep, fra Facebook-sidene til flere norske forfattere og medier fredag, men omgjorde senere avgjørelsen etter omfattende offentlig kritikk.

Mens selskapet i utgangspunktet sa at bildet brøt med fellesskapets standarder mot nakenhet, erkjente det i en kort uttalelse utgitt fredag ​​kveld «historien og den globale betydningen av dette bildet for å dokumentere et spesielt øyeblikk».

Bildet av skrikende barn som flykter fra et napalmagrep viser en naken ni år gammel jente, tatt i 1972 av Associated Press Pulitzer-prisvinner Nick Ut. Kim Phuc, i sentrum.

Kontroversen startet da Facebook fjernet et innlegg av den norske forfatteren Tom Egeland som inneholdt Nick Uts Pulitzer-prisvinnende fotografi mandag for «nakenhet».

Egelands innlegg diskuterte syv fotografier som endret krigens historie. Han ble senere suspendert fra sosiale medier.

Facebook: sosial medieplattform eller nyhetsvakt?

I protest har mange nordmenn lagt ut bildet på sine egne Facebook-sider.

Samme dag meldte Aftenposten. rapporterte om Egelands suspensjon ved å bruke det samme bildet og delte artikkelen på sin Facebook-side.

Avisen mottok umiddelbart en melding fra Facebook som ba den «enten slette eller pikselere» bildet.

Som svar publiserte Aftenposten bildet på forsiden av sin avis og nettsted fredag ​​ved siden av en stor Facebook-logo, og skrev en lederartikkel på forsiden med tittelen «Kjære Mark Zuckerberg,» og sa at nettverket undergraver demokratiet.

«Facebook er feil»

Den norske statsministeren Erna Solberg la senere bildet ut på sin egen Facebook-profil, og skrev at det hadde vært med på å endre verdenshistoriens gang.

«Facebook er feil å sensurere slike bilder. Dette begrenser ytringsfriheten», skrev Solberg. «Jeg sier ja til sunn, åpen og fri debatt – på nett og overalt. Men jeg sier nei til denne formen for sensur.»

Solberg berømmet i sitt innlegg også Facebook for kampen mot overgrepsbilder av barn. Aftenposten sa i sin lederartikkel at Facebook burde være i stand til å skille mellom barnepornografi og kjente krigsbilder.

Bildet og tilhørende melding forsvant deretter fra statsministerens Facebook-side.

Solberg reagerte på Facebooks beslutning om å slette innlegget hennes ved å dele en sensurert versjon av «napalm girl»-bildet og en serie andre ikoniske nyhetsbilder.

«Mens jeg satt på et fly fra Oslo til Trondheim, slettet Facebook et innlegg fra Facebook-siden min,» sa hun.

«Det Facebook gjør ved å fjerne bilder som dette, uansett hvor gode intensjoner er, er å redigere vår delte historie.»

I en samtale med Al Jazeera fra Norge sa Solberg at denne typen sensur var uakseptabel.

«Jeg berømmet Facebook for deres veldig sterke holdning til at pornografi, barnemishandling og vold ikke bør distribueres på plattformen. Men vi kan ikke la maskiner håndtere alt. Du kan ikke la maskiner styre din moral eller forvrenge historien din, sa statsministeren.

«Det betyr at Facebook må ha et system som gjenkjenner at det er ikoniske bilder eller situasjoner der maskiner ikke kan bestemme seg for å bare slette bildene,» la Solberg til.

Facebook sa i en uttalelse fredag ​​at reglene deres var strengere enn selskapet selv ville foretrukket, og la til at restriksjoner på nakenhet var nødvendige på en global plattform.

«Selv om vi erkjenner at dette bildet er ikonisk, er det vanskelig å skille mellom å tillate fotografering av et nakent barn i ett tilfelle og ikke i andre,» skrev en talsperson for selskapet.

«Vi prøver å finne den rette balansen mellom å la folk uttrykke seg samtidig som vi opprettholder en trygg og respektfull opplevelse for vårt globale fellesskap. Løsningene våre vil ikke alltid være perfekte, men vi vil fortsette å prøve å forbedre retningslinjene våre og måten vi håndhever dem på.