Introduksjon

Sykdomsbyrdeestimater beskriver virkningen av sykdommer, skader og risikofaktorer på dødelighet og uførhet i en befolkning. Å sammenligne sykdomsbyrden i ulike befolkningsgrupper er kjernen i estimatene. Global Burden of Disease (GBD)-prosjektet er et stort epidemiologisk prosjekt som tar sikte på å identifisere og beskrive hoveddriverne for dødelig og ikke-dødelig helsetap på globalt, regionalt, nasjonalt og, i noen tilfeller, subnasjonalt nivå. Prosjektet koordineres av Institute for Health Metrics and Evaluations (IHME) i Seattle, USA. GBD beskriver den skiftende sykdomsbyrden for mer enn 300 helsetilstander og nesten 80 risikofaktorer i 195 land. Høsten 2016 publiserte GBD nye globale, regionale og nasjonale estimater av sykdomsbyrde (GBD 2015), inkludert detaljerte mål på sykdomsbyrden i Norge. Denne rapporten gir et sammendrag av de norske resultatene.

Metoder

GBD-prosjektet bruker fire hovedmål for sykdomsbyrde: antall dødsfall, tapte leveår (YLL), år levd med funksjonshemming (YLD) og funksjonshemmingsjusterte leveår (DALY). Forventet levealder og sunn levealder er også estimert. AYL er estimert basert på forventet levealder ved dødsalderen. Ikke-dødelig helsetap (YLD) estimeres ved å multiplisere forekomsten av sykdom og skade med det tilhørende helsetapet, kvantifisert ved funksjonshemmingsvekter. DALY-er er et sammenfattende mål på dødelige og ikke-dødelige helsetap, og estimeres ved å oppsummere AYL-er og AYL-er for ulike tilstander. Datakildene som brukes i GBD er samlet inn gjennom systematiske søk og litteraturgjennomganger av helsedata fra kilder som helseregistre, helseundersøkelser og publiserte artikler over hele verden. Når data er sparsomme eller mangler i et geografisk område, gir den globale GBD-modellen estimater for det området basert på data fra andre lignende områder. Norske estimater er sterkt påvirket av data fra andre vesteuropeiske land.

Resultater

Norsk GBD-resultatene for 2015 for Norge viser at forventet levealder og sunn levealder begge har økt siden 2005. Sykdomsbyrden i Norge er dominert av ikke-smittsomme sykdommer, både når det gjelder dødelige tap enn ikke-dødelige helseproblemer. De viktigste dødsårsakene er sykdommer som er vanlige i befolkningen over 70 år, spesielt hjerte- og karsykdommer og demens. Neoplasmer (kreft) er den nest ledende dødsårsaken i befolkningen og den ledende dødsårsaken før 70 år. Til tross for en nedgang siden 2005, er iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt) fortsatt den viktigste årsaken til dødsfall og PLL i Norge. Andre betydelige bidragsytere til dødsfall og YLL er cerebrovaskulær sykdom (slag), demens, lungekreft, tykktarmskreft, nedre luftveisinfeksjoner (lungebetennelse) og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Selvmord og overdoser er de vanligste dødsårsakene i aldersgruppen 15-49 år og er derfor blant de ti ledende årsakene til for tidlig dødelighet (YLL). Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til ikke-dødelig helsetap (YLD). Psykiske lidelser forårsaker betydelig ikke-dødelig helsetap i nesten alle aldersgrupper, og depressive lidelser og angstlidelser er de viktigste årsakene i denne gruppen. Korsrygg- og nakkesmerter er den viktigste årsaken til sykdomsbyrde målt i DALY i den norske befolkningen. Høyt blodtrykk, dårlig kosthold og røyking er de modifiserbare risikofaktorene som forårsaker flest dødsfall. Røyking er den største risikofaktoren for død før fylte 70 år. GBD-risikofaktorer forklarer omtrent halvparten av dødsfallene, men bare 20 % av ikke-dødelige helsetap i Norge.

Diskusjon

Den omfattende innsamlingen av datakilder fra hele verden, kvantifiseringen av usikkerhet og innsatsen for å maksimere sammenlignbarhet på tvers av tid, geografisk område og mellom ulike patologier er hovedstyrkene til GBD-prosjektet. GBD hjelper også med å identifisere områder hvor informasjon er sparsom eller mangler. For eksempel er det store forskjeller i sykdomsbyrden som forklares med risikofaktorene som inngår i GBD. Mens 85 % av sykdomsbyrden fra hjerte- og karsykdommer tilskrives GBD-risikofaktorer, forklarer de kun om lag 20 % av sykdomsbyrden fra muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.

Manglende og sparsomme data, samt variabel datakvalitet, utgjør hovedutfordringene for validiteten til GBD-resultater. Dette gjelder også data fra høyinntektsland som Norge. Det er liten tradisjon for systematisk datainnsamling om mange ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og ruslidelser, og utbredelsen og utbredelsen av disse sykdommene i den norske befolkningen er ikke kjent. Norge mangler også et system for jevnlig innsamling av nasjonalt representative data om forekomst av viktige risikofaktorer, som alkoholforbruk, kosthold, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og mangel på fysisk aktivitet. For å forbedre kvaliteten på norske estimater, er det vesentlig at sykdommer og risikofaktorer som er viktige for den norske sykdomsbyrden jevnlig vurderes i den norske befolkningen.

Konklusjon

Resultatene fra GBD-prosjektet gir en omfattende og komparativ oversikt over byrden av dødelig og ikke-dødelig sykdom over tid og etter kjønn og alder i den norske befolkningen. Prosjektet vurderer også viktige risikofaktorers bidrag til folkehelsen. Resultatene kan danne grunnlag for kunnskapsgrunnlaget og diskusjonene om folkehelsespørsmål i Norge.