Norge har en mindre befolkning enn Russland, et mindre territorium, mindre militært utstyr og ingen atomvåpen. Landet klarte imidlertid å unngå krig med sin østlige nabo. Dette kan delvis forklares med den politiske strategien Norge har fulgt, mer eller mindre bevisst, siden kjølvannet av andre verdenskrig: en balanse mellom avskrekking og trygghet.

James Cameron, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo, sier denne strategien forblir gyldig i stor grad, selv om forholdet mellom Norge og Russland har blitt dårligere de siste årene.

Men å finne den rette balansen kan være vanskelig, påpeker han.

– Vi kan lære verdifull lærdom av Norges erfaringer under den kalde krigen, sier Cameron, som nylig publiserte en artikkel om emnet i tidsskriftet Journal of Strategic Studies.

Artikkelen er en del av et spesialnummer om sikkerhetspolitikk i Norden, som kommer i sin helhet senere i år.

Ideer som har blitt veiledende prinsipper for sikkerhetspolitikk

Det var den norske statsviteren og Ap-politikeren Johan Jørgen Holst som, skapte i 1967 et teoretisk rammeverk for Norges politikk overfor Sovjetunionen.

Til en viss grad var politikken allerede etablert, men Holst, da 30, introduserte begrepene avskrekking og trygghet: han skrev at Norge på den ene siden ville avskrekke Sovjetunionen gjennom sitt medlemskap i NATO og sine nære bånd med De forente. stater.

På den annen side hadde landet som mål å forsikre Moskva om at Norge ikke ville bli en base for et NATO-angrep. Norge har nektet å basere NATO-tropper og atomvåpen på sitt territorium i fredstid. Landet nektet også NATO-øvelser nær Sovjetunionens grense, samt maritime og luftmilitære aktiviteter.

Med slike restriksjoner skiller Norge seg ut fra mange andre land, sier Cameron.

7000 atomvåpen, men ikke et eneste i Norge

«På slutten av 1960-tallet var totalt 7000 amerikanske atomvåpen utplassert i Vest-Europa, men ikke et eneste i Norge. Holst lurte på hvordan han skulle forklare en slik politikk, og derfor utviklet han sine teorier,» sier Cameron. .

I ettertid er det ofte vanskelig å fatte den grunnleggende betydningen av et slikt teoretisk bidrag, mener Cameron.

«I dag tar vi disse begrepene for gitt. Men når en forståelse utvikler seg til å bli bevis og et grunnlag for sikkerhetspolitikk i mange år fremover, sier det mye om hvor viktig det kan ha.»

– Fra begynnelsen har norsk politikk handlet om å finne den rette balansen mellom avskrekking og trygghet, legger han til.

Både vitenskapsmann og politiker

Johan Jørgen Holst var vitenskapsmann. Han tilbrakte flere år ved prestisjetunge amerikanske universiteter i en tid da forskere som økonomen Thomas C. Schelling utviklet ideene sine om atomvåpen basert på spillteori.

Samtidig var Holst en norsk politiker. Han skulle bli både forsvarsminister og utenriksminister og var sentral i Oslo-avtalen i Midtøsten i 1993. Han døde etter sykdom i januar 1994.

Cameron mener at denne blandingen – å komme til og forbli lojal mot et lite land, samtidig som den ble utsatt for de intellektuelle tenkerne til en supermakt – ga Holst et unikt utgangspunkt.

«På 1960-tallet snakket og skrev mange om atomvåpenstrategier og stabilitet. Men hva skjer hvis du ikke er en supermakt? Hvordan forklarer du din posisjon i en storkonflikt og hvordan utvikler du en strategi? Andre har skrevet om dette også, men Holsts teorier skilte seg ut,» sier Cameron.

Vi kan lære av tidligere feil

Siden 1960-tallet har Norge og Vesten hatt både kalde og varme forhold til Sovjetunionen og Russland. En utvikling som så ut til å gå mot vennskap på 1990-tallet ville forverres igjen, spesielt da Russland startet en fullskala invasjon mot Ukraina i 2022.

Cameron mener at vi i dag kan lære noe av erfaringene fra den kalde krigen: av de bitre erfaringene til Holst selv.

Under overgangen mellom 1970- og 1980-tallet var forholdet mellom Vesten og Sovjetunionen dårlig. Samtidig ønsket Norge, og da særlig Arbeiderpartiet, sterkt å opprettholde en trygghetspolitikk overfor Sovjetunionen.

Den gang var Holst statssekretær, først i Forsvarsdepartementet og deretter i Utenriksdepartementet.

«Han prøvde å opprettholde gode forbindelser med USA og lyktes først,» sier Cameron.

Jeg ville ikke ha atomvåpen i Norden

Holst var sentral i å sikre norsk støtte til NATOs beslutning om å utplassere en ny generasjon atomvåpen i Europa. En debatt om utplassering av amerikansk militært utstyr til Norge endte med at det var akseptabelt at utstyret ble plassert i Trøndelag og ikke i Nord-Norge. Dette gjaldt kun konvensjonelle våpen og ikke systemer som var i stand til å bære atomvåpen.

Men så tok det en vending til det verre. I sin nyttårstale i 1981 kunngjorde daværende statsminister Odvar Nordli sin støtte til opprettelsen av en nordisk atomvåpenfri sone, en idé som Finland tidligere hadde tatt til orde for.

«Timingen var forferdelig. Sovjetunionen utplasserte en ny generasjon atomvåpen, som NATO prøvde å balansere. De fleste allierte så på Norges nye posisjon som en hindring,» sier Cameron.

Holst prøvde lenge å finne en løsning. Men da en delegasjon, inkludert utenriksminister Knut Olav Frydenlund, besøkte USA, sa en amerikansk utenriksminister til delegasjonen at dersom Norge slutter seg til en atomvåpenfri sone, vil den ikke anbefale president Reagan å beskytte Norge i tilfelle. av krig.

Størst sjanse for å lykkes

Norge måtte til slutt trappe ned innsatsen. Det finnes ingen atomvåpen i Norden i dag, men det er heller ingen internasjonal avtale som forbyr andre land å utplassere sine atomvåpen i regionen.

Ifølge Cameron var dette Holsts første mislykkede forsøk på å finne en balanse mellom Norge og USA mellom avskrekking og trygghet.

Forskeren mener at vi i dag kan lære noe av dette eksemplet.

«Jeg tror det er mulig å opprettholde et visst nivå av trygghet selv når forholdet mellom øst og vest er dårlige,» sier han, og fortsetter:

«Men kanskje den beste måten å gjøre dette på når forholdet forverres er å ikke lansere nye tillitsinitiativer som virker løsrevet fra politikken til resten av de allierte. Det er større sannsynlighet for at du lykkes hvis du tar avskrekkende tiltak og hvis du minimerer dem ved å bruke betryggende elementer, sier han.

Det gjorde Holst og hans samtidige da de sa ja til utplassering av amerikansk militært utstyr i Norge – men ikke lenger nord enn Trøndelag. Holst klarte å overbevise amerikanerne om at Trøndelag var et bra sted, også for amerikanerne selv.

Er Russland virkelig beroliget?

Tidene endrer seg, og det samme gjør politikken. Atomvåpen inntar i dag en mindre viktig plass i NATOs militære strategier enn tidligere, blant annet fordi NATOs kollektive konvensjonelle styrker nå er bedre balansert mot den russiske trusselen. Nye teknologier har også blitt viktigere, ifølge Cameron.

Det er reist spørsmål om hvordan Russland ser på Norges sikkerhetspolitikk. «Det faktum at Norge etter eget skjønn signaliserer og praktiserer både avskrekking og trygghet, betyr ikke at Russland oppfatter det slik,» skrev Julie Wilhelmsen, forsker ved NUPI, i 2022.

I sin artikkel skriver Cameron at historisk sett har kanskje ikke betryggende tiltak først og fremst beroliget Moskva, men de har vært like viktige for å opprettholde innenlandsk støtte for økt avskrekking.

– Derfor tror jeg at trygghet fortsatt vil være viktig i norsk politikk, selv om hovedgevinsten kan være å få nasjonalt samtykke for økt avskrekking, sier han.