Kraken har våknet. Mariner er tung, men han gjør fremskritt. Clair Ridge er full av gass og har ingen tilknytning til Sophie, den politiske intervjueren.

Dette er alle veldig store olje- og gassfelt i Nordsjøen, som drev investeringsboomen i begynnelsen av dette tiåret, og som nå står for en betydelig andel av britisk hydrokarbonproduksjon, mens eldre forekomster tømmes raskt.

Men mindre enn 20 km fra sjøgrensen og 90 km vest for Stavanger er Johan Sverdrup far til den nye Nordsjøen.

Han er mannen som fødte moderne norsk parlamentarisk regjering på 1880-tallet. Nylig, etter oppdagelsen i 2010, ble et enormt oljefelt oppkalt etter ham.

5. oktober startet produksjonen. Det er vanskelig å overvurdere velsignelsen den har gitt norsk industri og finanser, og den holdes frem av Equinor, operatøren, som en modell for hvordan man kan utvikle offshore-energi i det 21. århundre.

Alt dette står i kontrast til Storbritannia, der ledende kulturinstitusjoner Royal Shakespeare Company og National Theatre denne uken avsluttet sponsingen av oljeselskapene BP og Shell.

Vi er i en spenningsperiode mellom de utrolige prestasjonene offshore-ingeniører har oppnådd for å låse opp tilgangen til det fossile brenselet vi fortsetter å være avhengige av, samtidig som vi presser på for å få slutt på denne avhengigheten og unngår de store oljeselskapene.

Tallene for Johan Sverdrup er kolossale. Med en maksimal produksjon på 660.000 fat per dag vil dette representere en tredjedel av norsk produksjon. Feltet inneholder 2,7 milliarder fat.

Kostnaden for utviklingen var 7,5 milliarder pund (9,2 milliarder dollar), og det tok bare fire år å skaffe den første oljen.

Igangkjøringen ble utført to måneder i forveien. Og ble utviklet under en bransjenedgang, klarte den å eliminere nesten en tredjedel av de planlagte kostnadene.

Noen spesielt bemerkelsesverdige faktorer:

Sammenligningen med fordelene Storbritannia har høstet fra den siste oljeutviklingen er sterk. Beskatningen på offshore olje og gass har oversteget £1 milliard i året, men forventes ikke å stige mye lenger i dagens marked og med nåværende overskudd.

Å utvinne olje og gass fra modne britiske felt blir stadig dyrere og derfor mindre lønnsomt. Utbyggingen av dypvannsfelt vest for Shetland, samt de tekniske utfordringene med høyt trykk og høye temperaturer, har krevd at statskassen har gitt større skatteinsentiver.

Norge har bygget opp et enormt oljefond som hvert år henter beskjedne inntekter fra. For å gjøre dette ga han avkall på den lavere skatten som andre oljeprodusenter, inkludert Storbritannia, påla deres befolkning.

Sammenlignet med Storbritannia har det vært heldig når det gjelder skatteinntekter, ved at innskuddene er større og generelt mer lønnsomme. Over fire tiår med produksjon, tenderte Storbritannias olje- og gassprofil mot toppproduksjon til tider da priser og fortjeneste var lave. Slik er det ikke i Norge.

Men den store forskjellen er at den norske stat er en stor investor. Den britiske regjeringen var til Thatcher-regjeringen solgte sine eierandeler.

En del av Oslos investering kommer fra deres 67 % eierandel i Equinor, kjent inntil i fjor som Statoil. Dette selskapet eier og driver 43 % av Johan Sverdrup.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet 1971-2019

(SDØE: statens direkte økonomiske interesser)

Feltet ble oppdaget i 2010, med den første vellykkede boringen av Lundin Petroleum, hvorav en tredjedel eies av en svensk-kanadisk familie med base i Genève. Equinor er den nest største aksjonæren.

Petoro har en eierandel på 17 %. Det er selskapet som forvalter den norske statens direkte eierandel i 34 produserende felt, med lisenser for en tredjedel av landets olje- og gassreserver. I fjor betalte den 10,6 milliarder pund til Norges statlige oljefond.

Oslo-regjeringens eierandel i Equinor ga staten 1,3 milliarder pund i utbytte, 600 millioner pund i miljøskatteinntekter og hovedskatten på olje og gass til havs brakte inn 10 milliarder pund i tillegg. Budsjettet for i år er mer eller mindre det samme.

Med Johan Sverdrup nå i tjeneste, bør denne kronestrømmen forbli sterk i årene som kommer.