Avfallshåndteringstiltak i Norge starter ved kilden, i alle hjem. Avfallet sorteres i hovedsak i matavfall, papir, plast, elektrisitet, glass, metall og andre. En sentralisert avfallsinnsamling i hvert boligområde henter det en til to ganger i uken. De fraktes deretter til et sentralisert deponiområde hvor to teknologier brukes i energigjenvinningsanlegget: gassifiserings- og forbrenningsteknologi.

Ved hjelp av forgassingsteknologi blir avfall som dumpes i den sentraliserte dumpegropen transportert til en forgasser hvor avfallet varmes opp til over 800 grader Celsius i et oksygenkontrollert miljø. Den frigjorte hydrokarbonrike syngassen renses og brennes for å produsere damp. Damp brukes til å generere elektrisk kraft ved hjelp av dampturbinsystemer eller ført gjennom rørledningsnettverk for å varme opp boliger og andre industrielle formål.

I forbrenningsteknologi forbrennes avfall direkte inne i en forbrenningsovn og produserer damp fra termisk energi. Avgassene blir deretter renset og spredt ut i atmosfæren.

For å fange opp denne frigjorte CO2 er det utviklet flere interessante konsepter og teknologier i landet.

Co2-fangst pilotanlegg installert i avfall-til-energi-anlegget utviklet av Kanfa AS,
Norge.

Kanfa AS, med base i Oslo, tilbyr standardiserte beholdere for å fange CO2 fra avgasser som slippes ut i atmosfæren. Den fangede CO2en gjøres flytende og leveres til lagertanker, tilgjengelig for bruk eller permanent lagring.

Nylig tok selskapet i drift et pilotanlegg for å fange CO2 fra et avfallsenergianlegg i Norge. – Pilotprosjektet har vært i drift i snart ett år ved Forum Oslo Varme avfallsanlegg, med stor suksess. Den er basert på teknologi lisensiert fra Shell, sier Knut Bredahl, direktør for Energy Transition i Kanfa AS.

Gjennom en varmegjenvinningsdampgenerator tilbyr KANFA en løsning for å utnytte termisk energi som ellers ville gått tapt i varme fra gassturbingeneratorens eksosgasser, for å generere damp for et sekundært trinn av elektrisitetsproduksjonen.

«Det storskala CCS Oslo-anlegget vil ha null varmeforbruk – alle utgifter til dampvarme vil bli tilbakeført til fjernvarmesystemet. Dette kan selvfølgelig variere fra sak til sak og optimaliseres for hver installasjon, forklarer Knut Bredahl.

Equinor, en stor olje- og gassprodusent i Norge, jobber også med å minimere sitt karbonavtrykk ved å utvinne vindenergi ved hjelp av flytende vindturbiner installert offshore.

Et annet selskap, Poul Consult AS, har konseptualisert en løsning kalt «Sea Lotus» som kan integreres med offshore vindenergi.

I den foreslåtte løsningen produseres en del av energien fra avfall ved bruk av gassifiserings- eller forbrenningsteknologi. Anleggsanleggene er installert på et gammelt skipsskrog eller et brukt boreriggskrog. Teknologien vil bruke enten en dampreformeringsprosess eller en elektrolysemetode.

Sea Lotus-anlegg for hydrogenproduksjon ved bruk av Co2-reformeringsteknologi
Subsea hydrogeninjeksjon og lagring. Illustrasjon av Poul Consult AS, Norge

Med dampreformeringsprosessen blir hydrokarbonet sprukket ved høy temperatur og trykk. Den produserte hydrogengassen lagres deretter under trykk i et undervannslager. Det lagrede hydrogenet vil bli levert til offshore oljeproduksjonsanlegg for å drive gassturbiner eller generere elektrisitet ved bruk av hydrogen brenselceller.

Elektrolyse er et annet alternativ som vurderes for å produsere hydrogen fra vann. Sea Lotus skal utstyres med systemer for å omdanne sjøvann til ferskvann for elektrolyse. I den elektrolysebaserte Sea Lotus skal avfall forbrennes for å generere elektrisitet, og avgassen vil bli rutet til CO2-fangst- og CO2-kompressorsystemer og deretter injisert i en tom oljebrønn for olje- og gassproduksjon med lavere CO2-fotavtrykk. .

Forfatteren er administrerende direktør, Poul Consult AS, Norge