Spania, Irland og Norge har offisielt anerkjent en palestinsk stat, i det de ser på som et forsøk på å refokusere innsatsen for å finne en politisk løsning på Midtøsten-krigen.

De håper at de ved å handle sammen vil oppmuntre andre europeiske land til å følge etter, som en del av et diplomatisk fremstøt som kan bidra til å sikre en våpenhvile i Gaza og løslatelse av gisler holdt av Hamas.

Denne symbolske avgjørelsen utløste rasende tvister med den israelske regjeringen, som anklager de tre landene for å belønne terrorisme.

Israel trakk sine ambassadører fra Irland, Norge og Spania og irettesatte formelt sine utsendinger i Tel Aviv. Alle tre ble innkalt til det israelske utenriksdepartementet forrige uke for å vise medieopptakene fra 7. oktober-angrepene.

Anerkjennelsen av Palestina av de tre landene øker også det diplomatiske presset mot Israel etter at to internasjonale domstoler ba om en slutt på Israel Defense Forces (IDF) operasjoner i det sørlige Gaza og anklaget statsminister Benjamin Netanyahu for krigsforbrytelser.

Vestlige land har også styrket sanksjonene mot israelske bosettere i de okkuperte palestinske områdene.

Prosessen med diplomatisk anerkjennelse varierer fra land til land, men innebærer normalt en formell utveksling av legitimasjon med de palestinske myndighetene i Ramallah.

Eksisterende konsulater eller oppdrag på Vestbredden eller Øst-Jerusalem blir da formelle ambassader, mens representanter blir fullverdige ambassadører.

De tre landene sa at de anerkjente en palestinsk stat basert på grenser etablert før krigen i 1967, med Jerusalem som hovedstaden i Israel og Palestina.

Det palestinske flagget ble vaiet over det irske parlamentet mens TDs brukte fire timer på å diskutere saken. Taioseach (statsminister) Simon Harris talte til kabinettet hvor den formelle avgjørelsen skulle tas, og sa at det var et «historisk og viktig» skritt.

Han sa at han håpet andre europeiske land ville følge etter, og sa at de burde bruke alle de verktøyene de har til rådighet for å fremme en våpenhvile.

I en tale til parlamentet da tiltaket ble vedtatt, sa Harris: «Jeg håper dette sender et budskap om håp til det palestinske folket om at Irland står sammen med dem i deres mørkeste stund.

«Det er et uttrykk for vårt syn at Palestina besitter og bør være i stand til å opprettholde alle statsrettigheter, inkludert selvbestemmelse, selvstyre, territoriell integritet og sikkerhet, samt anerkjennelse av sine egne forpliktelser under folkeretten. »

Da Norges offisielle anerkjennelse trådte i kraft, erklærte utenriksminister Espen Barth Eide den som en «spesiell dag for forholdet mellom Norge og Palestina».

Før det spanske kabinettsmøtet sa statsminister Pedro Sánchez at anerkjennelse av Palestina var «ikke bare et spørsmål om historisk rettferdighet», men også «en vesentlig betingelse hvis vi alle ønsker å oppnå fred».

Han understreket at Spania ikke handlet mot Israel og motarbeidet Hamas, som motsatte seg en tostatsløsning.

Israel ser ut til å være sintest på Spania. Utenriksminister Israel Katz la ut en video på sosiale medier som viser flamencodans og musikk ispedd grafiske bilder av angrepet 7. oktober, med ordene: «Hamas: takk Spania».

Spania fordømte meldingen som «skandale og ekkel». Mr. Katz har lagt ut lignende videoer om Irland og Norge.

Feiden forsterket seg da den spanske visestatsministeren Yolanda Díaz offentlig ba palestinere om å være «fri fra elven til havet», en kontroversiell setning som mange israelere ser på som antisemittisk og en oppfordring om fullstendig ødeleggelse av staten Israel.

I en artikkel om He fortalte Mr. Sánchez at hvis han ikke sparket sin stedfortreder, «deltaker du i å oppfordre til folkemord og krigsforbrytelser mot det jødiske folk».

Diplomater mistenker at Israel reagerte sterkt overfor Spania, Irland og Norge for å fraråde andre land å følge deres eksempel.

Slovenia, Malta og Belgia har de siste månedene indikert at de også kan anerkjenne Palestina. Men den belgiske regjeringen ser ut til å ha kjølt seg ned etter hvert som valget nærmer seg.

Statsminister Alexander De Croo sa at han ønsket å vente til Belgia kunne anerkjenne Palestina sammen med store europeiske land for å få større innvirkning. «Symbolisme løser ikke noe,» sa han.

De fleste land – rundt 139 totalt – anerkjenner formelt en palestinsk stat.

Den 10. mai stemte 143 av de 193 medlemmene av FNs generalforsamling for et palestinsk tilbud om fullt medlemskap i FN, et bud som kun er åpent for stater.

Palestina nyter for tiden en slags forbedret observatørstatus i FN, som gir det et sete, men ingen stemmerett i forsamlingen. Det er også anerkjent av flere internasjonale organisasjoner, inkludert Den arabiske liga og Organisasjonen for islamsk samarbeid.

Et mindretall av europeiske land anerkjenner allerede en palestinsk stat. De inkluderer tidligere sovjetblokkmedlemmer Ungarn, Polen, Romania, Tsjekkia, Slovakia og Bulgaria, som tiltrådte i 1988; og andre, inkludert Sverige og Kypros.

Men mange europeiske land – så vel som USA – sier de bare vil anerkjenne en palestinsk stat som en del av en langsiktig politisk løsning på Midtøsten-konflikten.