Spania, Norge og Irland kunngjorde onsdag at de vil anerkjenne en uavhengig palestinsk stat, og gi Israel et diplomatisk slag som fremhever landets økende isolasjon på verdensscenen, mer enn syv måneder etter at dens militære offensiv ødela Gazastripen.

I tett koordinerte kunngjøringer sa lederne for de tre landene at palestinsk uavhengighet ikke kan vente på en fremforhandlet fredsavtale med Israels høyreorienterte regjering, som i stor grad er imot en tostatsløsning, utvidede bosetninger på Vestbredden okkupert av Israel og fortsetter å bombe. Gaza uten å styrte Hamas eller repatriere alle gislene.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har også frustrert verdensledere – og to medlemmer av hans krigskabinett – med hans avslag på å etablere en etterkrigsplan for å styre Gaza, der helsemyndighetene sier at mer enn 35 000 mennesker ble drept.

Simon Harris, den irske statsministeren, knyttet sin regjerings beslutning til Irlands streben etter uavhengighet fra Storbritannia. «Fra vår egen historie vet vi hva dette betyr: anerkjennelse er en handling av stor politisk og symbolsk verdi,» sa han på en pressekonferanse.

Kunngjøringene fra de tre landene kommer bare dager etter at hovedanklageren for Den internasjonale straffedomstolen ba om arrestordre på Mr. Netanyahu og Israels forsvarsminister Yoav Gallant, mistenkt for krigsforbrytelser. Han ba også om arrestordre på tre høytstående Hamas-ledere.

Palestinske ledere på Vestbredden ønsket de tre landenes anerkjennelse velkommen som en viktig symbolsk gest. Seriøse forhandlinger om en tostatsløsning har ikke funnet sted på mer enn et tiår. Og noen observatører hevder at ved å unnlate å anerkjenne en palestinsk stat, har Vesten muliggjort en høyreekstreme israelsk agenda i motsetning til dens eksistens.

«Vi tror dette vil bidra til å bevare tostatsløsningen og gi palestinerne håp om at de vil ha sin egen stat ved siden av Israel i fred og sikkerhet,» sa Ziad Abu Amr, en høytstående palestinsk tjenestemann på Vestbredden, i en pressemelding . intervju.

Mer enn 140 land har anerkjent palestinsk stat. Men de fleste vesteuropeiske land og USA har ikke gjort det, og hevder at stat kun kan oppnås gjennom en forhandlet avtale med Israel.

Mr. Netanyahu, som sa at opprettelsen av en palestinsk stat ville utgjøre en «eksistensiell fare» for Israel, fordømte tiltakene onsdag og kalte dem «prisen på terrorisme». Han sa at de «ikke ville stoppe oss fra å oppnå en seier over Hamas».

Israel Katz, Israels utenriksminister, sa at han hadde innkalt ambassadørene i Spania, Norge og Irland for å «alvorlig irettesette» dem etter at deres regjeringer bestemte seg for «å gi en gullmedalje til Hamas-terrorister.

I en rapport på sosiale nettverkHerr Katz sa at han ville vise ambassadørene «en video av den brutale og grusomme kidnappingen av døtrene våre av Hamas-terrorister, for å fremheve den forvrengte avgjørelsen tatt av deres regjeringer».

I videoen, som ble bekreftet uavhengig av The New York Times, kan palestinske krigere, noen med Hamas-pannebånd, ses binde hendene til fem israelske gisler som tjente som utkikksposter ved Nahal Oz, en militærbase nær grensen til Gaza. Minst to av gislenes ansikter er blodige. Militantene truer soldatene gjentatte ganger.

Familiene sa at de håpet at opptakene ville presse den israelske regjeringen til å gjenstarte tilsynelatende stoppet våpenhvilesamtaler, noe som kan bane vei for løslatelse av gisler som fortsatt holdes i Gaza.

«Jeg ber deg om å vise dette klippet hver dag, åpne showene dine med det – til noen våkner, nasjonen våkner og innser at den har vært forlatt der i 229 dager,» sa Eli Albag, hvis datter Liri kan sees i videoen, rapporterte Israels Channel 12.

Samtaler for å sikre løslatelsen av mer enn 125 levende og døde gisler har stoppet siden Israel begynte sitt angrep på den sørlige byen Rafah i begynnelsen av mai. Israelske styrker som opererte i det nordlige Gaza fant nylig likene til fire israelere som ble kidnappet 7. oktober, noe som økte frykten for de gjenværende fangene.

I et intervju onsdag sa Jonas Gahr Store, den norske statsministeren, at ved å tilby støtte til palestinere som favoriserer demokrati og et suverent Palestina ved siden av Israel, håper Norge å bryte det han ser på som «en nedadgående spiral, med militante grupper». som Hamas som setter agendaen på palestinsk side» og den israelske regjeringen «som etablerer hundretusenvis av bosettere» på okkuperte land.

Norges støtte til palestinsk stat var av spesiell betydning da den var vertskap for de hemmelige samtalene som førte til Oslo-avtalen, fredsrammen fra 1993 som mange håpet ville løse den israelsk-palestinske konflikten.

Onsdag gjentok Biden-administrasjonen sitt syn om at opprettelsen av en palestinsk stat må komme gjennom forhandlinger med israelerne.

«Presidenten har vært en sterk tilhenger av en tostatsløsning gjennom hele karrieren,» sa talskvinne for det nasjonale sikkerhetsrådet, Adrienne Watson. «Han mener at en palestinsk stat bør oppnås gjennom direkte forhandlinger mellom partene, ikke ensidig anerkjennelse. »

I det minste delvis som svar på Norge, Spania og Irland, sa Bezalel Smotrich, Israels finansminister, at Israel ville slutte å overføre viktige midler til de palestinske myndighetene, som administrerer en del av Vestbredden. En talsperson for kontoret hans kritiserte myndighetens ledere for kampanjer for palestinsk anerkjennelse i Europa.

«De handler mot Israel juridisk, diplomatisk og for ensidig anerkjennelse,» sa talsmann Eytan Fuld. «Når de handler mot staten Israel, må det komme et svar. »

Myndighetens økonomi var allerede i uorden på grunn av strammere israelske restriksjoner på finansieringen og en deprimert økonomi på Vestbredden som følge av Gaza-krigen. Denne måneden har tilsynet kun klart å betale 50 prosent lønn til titusenvis av embetsmenn.

Jake Sullivan, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, kalte Smotrichs beslutning om å holde tilbake midler til den palestinske myndigheten «feil på et strategisk grunnlag.»

«Dette undergraver jakten på sikkerhet og velstand for det palestinske folket, som er i Israels interesser,» sa han. «Og jeg synes det er feil å nekte midler som gir grunnleggende varer og tjenester til uskyldige mennesker.»

Mohammad Mustafa, de palestinske selvstyremyndighetenes nye statsminister, sa at den alvorlige budsjettsituasjonen bidro til et «svært alvorlig øyeblikk» på Vestbredden, der mer enn 500 palestinere har blitt drept siden 7. oktober, mange i sammenstøt med israelske styrker. , ifølge myndighetens helsedepartement.

«Vi går gjennom en ekstremt vanskelig tid når vi prøver å yte tjenester til folket vårt på bakken, og de er allerede gjenstand for militæraksjon,» sa Mustafa i en video distribuert av kontoret hans. «Og på toppen av det kan vi ikke betale dem for å gjøre grunnleggende ting. Det er krigen.»

Israelske styrker utvidet onsdag sitt militære angrep til Jenin på Vestbredden, der palestinske tjenestemenn sa at minst 11 personer, inkludert to videregående elever, en lege og en lærer, var drept de siste dagene. Israelske tjenestemenn sa at soldatene utførte antiterroroperasjoner.

Yair Lapid, lederen av Israels parlamentariske opposisjon, sa at han var enig med Netanyahu i at avgjørelsene til Spania, Norge og Irland var «skammelige». Men han kalte det også en «enestående diplomatisk fiasko» for Israel, en implisitt irettesettelse av Netanyahu.

Maya Sion-Tzidkiyahu, ekspert på israelsk-europeiske relasjoner ved Mitvim, en israelsk utenrikspolitisk forskningsgruppe, sa at kunngjøringene gjenspeiler omfanget av global støtte Israel har mistet siden angrepene 7. oktober utført av Hamas, som drepte 1200 mennesker i Israel og førte til kidnapping av mer enn 200 andre, ifølge israelske myndigheter.

«Dette beviser nok en gang for oss som israelere hvor stadig mer isolerte vi er,» sa hun.

Spania, Irland og Norge har alle sterkt kritisert Israels fortsettelse av krigen og har alltid vært faste støttespillere for palestinerne. Som et resultat vil deres kunngjøringer kanskje ikke legge mye press på Israel, sa Sion-Tzidkiyahu. Hvis Tyskland eller Frankrike, som er nærmere alliert med Israel, skulle slutte seg til en palestinsk stat, ville det ha større vekt, sa hun.

«For nå kan vi leve med det, fordi det ikke gir noen reell mening,» sa Sion-Tzidkiyahu. «Det har ingen effekt på bakken.»

Rapporten er levert av Steven Erlanger, Henrik Pryser Libell, Adam Rasgon, Victoria Kim, Raja Abdulrahim, Megan Specia Og Michael D. Shearing.