Debatten har rast i årevis om hvorfor dagligvareprisene er så mye høyere i Norge enn noe annet sted. Etter utallige utredninger og undersøkelser startet Konkurransetilsynet denne uken en offensiv mot landets private sektor. tre store dagligvarekjeder, men med massive bøter for angivelig ulovlig prissamarbeid som har overrasket og fascinert selv kjøpmennenes vokale kritikere, som allerede kjemper tilbake.

Det kan virke som det er stor konkurranse i dagligvaresektoren i Norge, gitt det store antallet og konsentrasjonen av butikker med ulike navn og «konsepter» som finnes over hele landet. I realiteten er de aller fleste kontrollert av kun tre store detaljistkonsern som også er aktive i grossistsektoren. De er også alle veldig kostnadseffektive.

Politikere og forbrukergrupper klager jevnlig over makten til dagligvaregigantene og hvor vanskelig det kan være for andre aktører å komme inn på markedet. Daglighandlere selv tilskriver generelt Norges høye matvarepriser dens sterkt regulerte og beskyttede landbruksnæring som hindrer billigere import fra å komme inn i landet eller øker tollsatsene og dermed prisene. De vil ikke at tomater fra Spania eller Italia skal være billigere enn de som dyrkes i Norge i sesong.

Dagligvare oppgir også høyere lønn, utleiepriser, skatter og andre kostnader i Norge. Landets høye matvarepriser reflekterer en kombinasjon av faktorer, sier de, mens forbrukerforkjempere imøtegår at de fortsatt ikke kan forklare hvorfor prisene i Norge kan være opptil 40 prosent høyere enn i nabolandet Sverige (også relativt høy beskatning og høy skatt). kostnadsland), også på varer som ikke er underlagt tollbeskyttelse.

Kjøre «prisjegerne»
Konkurransetilsynet (Konkurransetilsynet) ser nå ut til å skylde på dagligvaregigantenes langvarige og allment aksepterte praksis med å bruke «prisjegere» som leter i butikker og samler prisinformasjon som deretter deles. Dagligvarekjedene REMA 1000, Coop og den dominerende Norges Groups (som eier kjeder som Meny, KIWI og Joker og også opererer som en stor grossist) hevder at denne praksisen gir lavere priser for forbrukerne. Myndighetene kontrar nå med at dette fører til prisoppgang.

– Vi vurderer denne typen koordinering svært alvorlig, sa konkurransedirektør Lars Sørgard denne uken etter at Konkurransetilsynet annonserte bøter på hele 21 milliarder kroner (2,4 milliarder dollar) til de tre matvareselskapene.

«Kjedene indikerte at de bruker (pris)informasjonen til å konkurrere hardt,» sa Sørgard. – Tilsynets vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjon for å begrense konkurransen. De brukte denne informasjonen i en rekke saker for å øke prisene.

Påstanden er basert på informasjon samlet inn av myndighetene under ransaking av kontorene til NorgesGruppen, Coop og REMA 1000 i 2019 og beslaglegging av interne dokumenter i hver av dem. Målet var å «kartlegge kjedepriser og informasjonsflyt» innhentet av de som samlet inn hyllepriser i ulike butikker. De påfølgende søkene var basert på mistanker om at kanalene hadde opptrådt i strid med samarbeidsforbud som hindrer konkurranse «ved å gi hverandre tilgang til strategisk markedsinformasjon».

Kort fortalt, ifølge Magnus Gabrielsen, divisjonsdirektør i konkurransetilsynet, kunne konkurranse «ha ført til at kunder i norske dagligvarebutikker måtte betale høyere priser i kjedebutikkene». Tilsynet varslet da at det hadde til hensikt å ilegge bøter på 8,8 milliarder kroner til NorgesGruppen, 4,8 milliarder kroner til Coop Norge og 7,4 milliarder kroner til REMA 1000. .

«Absurd»
Selskaper har frist til 15. april til å bestride disse bøtene, som de allerede har beskrevet som «absurde» og som de har til hensikt å forsvare seg mot. – Vi har gått gjennom advarselen og vi kan rett og slett ikke forstå dette, sier Bjørn Takle-Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop, til avisen. Dagens Næringsliv (DN) Fredag. Han hevder det ikke var noen kontakt mellom selskapene som ville bryte konkurransereglene.

DN sa at hver av kjedene har ansatt sine egne advokater og vil ikke sette opp et samlet forsvar mot konkurransemyndigheten. «Det vil ikke være noe samarbeid der heller,» sa Takle-Friis.

Stein Rømmerud fra NorgesGruppen varsler allerede søksmål dersom bøtene faktisk blir ilagt. – Vi håper at Konkurransetilsynet vil lytte og gå i dialog, sa Rommerud. DNog legger til at selskapet og dets advokater vil gjennomgå dokumentene som er presentert mot dem «for å se hva som kan ha blitt tatt ut av kontekst eller feiltolket.»

Dagligvareforhandlere ser ikke noe galt i å sende folk inn i butikker og sjekke priser på ulike varer. – Hvis KIWI skal være billigst, må det ha oversikt over prisene, sa Rømmerud. «Det er det samme i alle sektorer, enten det er elektronikk, hoteller eller flybilletter der prisene er tilgjengelige på nett. I mangel av dagligvarebutikker på nett, er det prisjegerne som gjør jobben.»

Bevisbyrden tynger myndighetene
Professor Øystein Foros ved Handelshøyskolen NHH sa at han var overrasket over at myndighetene varslet så høye bøter uten å spesifisere hvilke konkurranselover som ble brutt. Han siterte «vage» indikasjoner på at kjedene prøver å få konkurrentene til å bli enige om en prisøkning. Han bemerket også at Sørgard ikke brukte begrepet «prisfastsettelse».

Bare mengden av truede bøter har hevet øyenbrynene, siden de er de høyeste som noen gang er sett i Norge og blant de høyeste som noen gang er sett i Europa. Det sa jussprofessor Erling Hjelmeng fra Universitetet i Oslo DN at myndighetene må legge frem bevis på ulovlige kontakter mellom de tre dagligvaregigantene. Uten det, advarte han, kan myndighetenes sak mislykkes.

Andre lurer på hvorfor myndighetene ikke handlet tidligere, når kjedene har brukt prisjegere i nesten et tiår. Samtidig er det ingen tvil om at dagligvarer i Norge koster mye mer enn i utlandet, og gapet har økt. Det er vanskelig å forstå hvorfor en kartong med tranebærjuice produsert i utlandet og ikke er tollpliktig koster rundt 50 NOK hos KIWI og REMA og opptil 75 NOK hos en Coop Mega i Norge, og kun 20 SEK i Nordby kjøpesenter i Sverige.

Pris hva markedet vil bære
Det er her grossister kan trå til, takket være høye marginer som også kan berike seg på bekostning av norske forbrukere. Det er også derfor produkter som sjampo og håndsåpe som selges i dagligvarebutikker har falt i pris i Norge den siste tiden, på grunn av konkurranse fra nye non-food butikkjeder med egen tilgang til kjøp.

Ivar Pettersen i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) påpeker at grossistdelen av kjeden bidrar til å øke pris «ulempene» for norske forbrukere. Når det gjelder mat er det tollbeskyttelse for norske produsenter og tosifret moms. Norge betaler generelt også relativt høyere importpriser enn EU-naboene, kanskje rett og slett på grunn av kynisme om at norske forbrukere generelt har høye inntekter og er vant til å betale høye priser. Norske bønder, når de forsvarer sine egne høye priser, påpeker gjerne at nordmenn «bare» bruker omtrent 11 prosent av husholdningsinntekten på mat, mindre enn i mange andre land hvor prisene er lavere .

Arbeidet fortsetter med å finne ut hvorfor norske matvarepriser holder seg høye, og konkurransemyndigheten er nå i frontlinjen. Dagligvarekjedene er i mellomtiden mer lønnsomme enn noen gang, spesielt etter måneder med koronavirusrestriksjoner som stengte grensene til Sverige og tvang nordmenn til å besøke sine lokale dagligvarebutikker mer enn noen gang.

Forventet rekordfortjeneste
DN tidligere rapportert at NorgesGruppen, REMA og Coop, samt den norske matprodusenten Orkla og meierisamvirket Tine, allerede kunne kreve 11 milliarder kroner fra norske dagligvarebutikkers samlede driftsresultat på 16 milliarder kroner i fjor. Norske familier som driver dagligvarekjeder har lenge vært blant Norges rikeste og koronakrisen risikerer å gjøre de rikeste enda rikere, selv i en tid hvor andre virksomheter sliter.

NorgesGruppen, ansett som den mektigste av alle aktører i dagligvaresektoren, bekreftet også nylig at de har forhandlet og oppnådd lavere innkjøpspriser fra matprodusenter på grunn av de enorme volumene de kontrollerer. Dette utløste klager fra rivalene REMA og Coop: «Dette viser bare den enorme fordelen NorgesGruppen har», sa Coop-talspersonen til nyhetsbyrået. E24 i oktober. Noen frykter at markedsfordel kan føre til at Norge sitter igjen med kun to store matvarehandlere i stedet for tre.

Regjeringen har lovet økt tilsyn med innkjøpsavtaler fra butikkjedene. Samtidig forventes deres kollektive overskudd i år å være mye høyere enn i fjor. Nyheter om årsavslutningen, der NorgesGruppens eiere fikk rekordstor utbytte i 2019, ventes i vår, kort tid før fristen for å klage på utestående bøter.

NewsInEnglish.no/Nina Berglund