Norges databeskyttelsesmyndighet har bedt en EU-tilsynsmyndighet om å ta en bindende avgjørelse om hvorvidt nødsanksjonene mot sporing og profilering av Facebook- og Instagram-brukere er skadelige målrettingsformål uten deres samtykke, bør gjøres permanente og brukes i hele EU marked, ikke bare på lokalt nivå.

Flyttingen kan føre til et generelt forbud mot Meta-visning av sporingsannonser uten samtykke i EUs indre marked dersom European Data Protection Board (EDPB) anser denne handlingen for å være berettiget. Meta kan også be brukere om tillatelse til å vise «personlig tilpassede annonser» før noen rådshandling, slik den har sagt at den har til hensikt å gjøre.

DE Datatilsynet utstedte et lokalt forbud mot sporing og profilering av metabrukere uten samtykke i juli – ved bruk av myndighetene i General Data Protection Regulation (GDPR) som tillater relevante regulatorer å iverksette midlertidige tiltak (av en varighet på tre måneder) i sine markeder hvis de ser et presserende behov . handle for å beskytte innbyggernes data. Så mens Metas hovedregulator for GDPR fortsatt er den irske databeskyttelseskommisjonen (DPC), som normalt vil lede enhver håndhevelse, omgår den norske datatilsynets nødhandling den såkalte «one-stop shop»-mekanismen i forordningen – og gir Norge vedkommende myndighet muligheten til å sende inn sine pågående bekymringer til EDPB, slik den nå har gjort.

Meta fortsatte å tilsidesette Datatilsynets pålegg – som inkluderer en daglig bot på opptil én million NOK (~100 000 dollar) per dag for manglende overholdelse – og ignorerer myndighetens krav om ikke å vise sporingsannonser uten tillatelse, ifølge en talsperson for DPA.

Teknologigiganten søkte i stedet en rettslig forføyning mot ordren. Tidligere denne måneden avviste imidlertid en domstol i Oslo Metas argumenter, og bekreftet DPAs rett til å handle.

Nådd via e-post bekreftet EDPB mottak av myndighetens forespørsel. «EDPB-sekretariatet vil nå vurdere fullstendigheten av filen. Når denne evalueringen er fullført, vil fristen fastsatt i art. 66(4) i GDPR trer i kraft og rådet vil ha to uker på seg til å vedta sin hastebindende beslutning, sa en talsperson til oss.

Hun avslo å gi noen indikasjon på hvor lang tid det vil ta før Rådets vurdering av Datatilsynets søknad er ferdig.

Rådet har allerede fattet en bindende avgjørelse angående metaannonser: sent i fjor avgjorde det en tvist mellom datatilsynsmyndigheter angående en klage på det juridiske grunnlaget som ble påberopt av annonseteknologigiganten for å vise annonsene – som førte til en endelig avgjørelse i januar. . avgjørelse gitt av DPC som avviser Metas krav om kontraktsmessig nødvendighet for å rettferdiggjøre behandlingen.

Siden den gang har Meta forsøkt en ny endring av rettslig grunnlag for behandling – mot et krav om legitime interesser – men EUs høyeste domstol omgjorde dette forsøket med en dom i juli, knyttet til en egen utfordring brakt av den tyske konkurransemyndigheten, som bekreftet at Meta kunne ikke kreve. en legitim interesse i å vise «personlig tilpassede annonser» i fravær av brukerens samtykke.

Denne historiske streiken ble fulgt i begynnelsen av august av Metas kunngjøring om sin «intensjon» om å legalisere sporingsreklameaktiviteten i regionen ved å kreve brukertillatelse. Men det har fortsatt ikke gjort det og fortsetter å kjøre ulovlige annonser. Dette er grunnen til at den norske ODA har besluttet å iverksette nødstiltak, og understreker at rettighetene til millioner av EU-borgere blir krenket.

For å få svar på EDPBs henvisning, forsøkte Meta-talsperson Matt Pollard å avlede oppmerksomheten fra den nåværende mangelen på samsvar – og skrev i en e-postmelding:

Vi er overrasket over Folketilsynets kommentarer [Norwegian data protection authority’s] tiltak, ettersom Meta allerede har forpliktet seg til å vedta rettsgrunnlaget for reklamesamtykke i EU/EØS. Vi fortsetter i aktive diskusjoner med relevante databeskyttelsesmyndigheter om dette emnet gjennom vår hovedregulator i EU, den irske databeskyttelseskommisjonen, og vil ha mer å dele etter hvert.

På spørsmål om når Meta ville vedta et juridisk grunnlag for brukersporing og profilering i regionen, nektet Pollard å spesifisere en tidsramme. – Vi har ikke annonsert noen dato. Vi jobber fortsatt med beslutningstakere om hvordan vår overgang til samtykke vil se ut, og vi vil ha mer å dele etter hvert, la han til.

Henvisningen til EDPB kan fokusere Metas sinn på behovet for å opprettholde sin forpliktelse til å søke brukerautorisasjon så snart som mulig.

Selskapet har forsøkt å komme i forkant av hendelser i dette spørsmålet ved å bruke PR-taktikker som presenterer en fortelling der det ser ut til å beholde en viss kontroll (derav blogginnlegget som skisserer en fremtidig «intensjon» om å gå til samtykke, uten å sette en dato – derfor holde kontroll over tidsplaner og forsøke å normalisere den nåværende forsinkelsen i å rette opp ulovlige «personlig tilpassede annonser»); selv om EU-regulatorer kollektivt har tvunget frem det forestående paradigmeskiftet mot en personvernfiendtlig forretningsmodell.

Poenget her er at i en ikke så fjern fremtid vil overvåkingskapitalismens plakatbarn – i det minste i en stor internasjonal region for sin virksomhet – trenge å få slutt på sporingen og profileringen uten samtykke. har utnyttet i årevis for å utvikle sin reklameteknologi. blir verre, til skade for Internett-brukeres personvern.

I mellomtiden blir EUs indre markedsborgere nok en gang oppfordret til å vente på at den irske DPC håndhever deres personvernrettigheter. Men hvis den irske myndigheten bruker for lang tid på å rette opp Metas manglende samtykke denne gangen, er det nå det sikre alternativet at styret griper inn en gang til og fullfører jobben for ham.

Meta sier at de vil tilby europeere det fritt valg å nekte sporing

Metaadferdsannonser forbudt i Norge på Facebook og Instagram

Meta avviste forføyning mot Norges forbud mot sine overvåkingsannonser