Unge nordmenn mangler kunnskap om sunt kosthold. Dette avsløres i en fersk studie utført ved Universitetet i Agder (UiA), publisert i Folkehelse ernæring.

«Unge deltakere i vår studie viser generelt moderat mat- og ernæringskunnskap, noe som fremgår av den moderate kvaliteten på diettene deres,» sier Synne Groufh-Jacobsen. Hun har en Ph.D. forsker ved UiA og forsker ved Senter for livsløpsernæring, et UiA prioritert forskningssenter.

I denne studien utforsket Groufh-Jacobsen kunnskapen og spisevanene til unge mennesker som følger ulike plantebaserte dietter, og sammenlignet dem med en kontrollgruppe som spiser alle typer mat.

Som en del av forskningsprosjektet ble 165 deltakere i alderen 16 til 24 år fra Agder kategorisert i fem distinkte dietttyper:

• Veganere: kun plantebasert mat
• Lakto-ovo vegetarisk – primært plantebasert, inkludert varierende mengder meieri og egg, men ingen kjøtt eller fisk
• Pescatarian – for det meste plantebasert med sjømat, meieriprodukter og egg, men ikke kjøtt
• Fleksitarister: primært plantebasert med begrensede mengder animalske produkter (kjøtt eller kjøttprodukter mindre enn to ganger per uke)
• Altetende dyr (kontrollgruppe): alle typer mat uten kostholdsbegrensninger

Kunnskapshull blant unge

Groufh-Jacobsen og medarbeidere samlet informasjon om hvilke typer mat deltakerne har spist det siste halvåret. For å vurdere kostholdskvaliteten ble matvarer vurdert basert på kostholdsråd fra helsemyndighetene.

Regjeringen anbefaler et variert kosthold inkludert frukt, grønnsaker, bær, fullkorn og fisk, med moderat inntak av kjøtt og begrenset inntak av salt og tilsatt sukker.

«Mange deltakere var uvitende om de sunneste matvalgene, hadde problemer med å tolke matetiketter og hadde problemer med å forstå næringsinnholdet,» sier Groufh-Jacobsen.

Mange klarte ikke å skille mellom to produkter eller bestemme hvilke som inneholdt det høyere energiinnholdet.

«De klarte ikke å identifisere kildene til sukker i produktet nøyaktig. Flere forsto heller ikke produktmerkingen, som for eksempel brødskalaen på forskjellige typer brød,» forklarer forskeren.

Omnivorer (kontrollgruppe) viste lavest kostholdskvalitet og minst kunnskap om kosthold.

Veganere og flexitarianere skåret høyest

Veganerne som deltok i studien skilte seg ut fra de unge altetende. Veganernes kosthold var mer i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, spesielt når det gjelder grønnsaker, usaltede nøtter og frø, bønner og belgfrukter. De rapporterte også at de inntok færre sukkerholdige drikker enn altetende.

Fleksitarister som spiser plantebasert mat med begrensede mengder kjøtt skilte seg også ut. De hadde høyest kostholdskunnskap og nest beste kostholdskvalitet, kun overgått av veganere.

Nye perspektiver på ferdigheter og evner

Studien er blant de første i landet som undersøker både kunnskap og ferdigheter knyttet til mat og ernæring blant unge som spiser plantebasert kosthold. Et av hovedmålene var å finne ut om de kunne utvikle et kosthold som dekket kroppens behov.

«Det handler ikke bare om å ha tilstrekkelig mat- og ernæringskunnskap for å navigere i dagens matlandskap, men også å ha nok ferdigheter til å planlegge, velge, tilberede og spise mat som dekker kroppens ernæringsmessige behov,» forklarer Groufh-Jacobsen.

Oppmuntrer til mer kunnskap

Den oppfordrer unge mennesker generelt og de som ekskluderer visse matvarer fra kostholdet til å tilegne seg kunnskap om mat og ernæring.

«Hvis du ekskluderer flere matvaregrupper fra kostholdet ditt, er det spesielt viktig å vite nok om hvordan du kan erstatte dem med andre matvarer med lignende næringsinnhold,» forklarer hun.

Engasjert i pågående forskning

Studien om matvanene til unge i Agder er en del av Groufh-Jacobsens doktorgradsarbeid.

Gjennom pågående studier vil hun se nærmere på hva ungdom kan om mat ved å undersøke deres faktiske matvalg og næringsinntak.

– Vi har så vidt begynt å fordype oss i mengden av data som er samlet inn, sier Groufh-Jacobsen.

Levert av Universitetet i Agder