Norske nasjonale sikkerhets- og etterretningsbyråer offentliggjorde mandag sine trusselvurderinger mot Norge, og de er de høyeste og mest alvorlige på flere tiår. Kina og Norges naboland Russland utgjør fortsatt de største truslene, sier de, mens trusselen om terrorangrep er «moderat».

Evalueringer kommer fra norsk utenriksetterretning og militærbyrå E-tjenesten (Norsk Etterretningstjeneste, NIS), dens Nasjonale Politietterretningstjeneste PST og dens Nasjonale sikkerhetstjeneste, NSM. Lederne deres samlet seg sammen med Norges forsvars- og justisministre for å presentere sine nasjonale trusselvurderinger for 2024.

De har alle blitt mer truende enn for bare ett år siden. – Utviklingen har dessverre gått i feil retning, sa NIS-sjef og viseadmiral Nils Andreas Stensønes. «Det er en farligere situasjon i dag enn den var ved starten av 2023.»

Han og hans andre etterretningssjefer foretrekker å kalle rapportene deres for «nåværende situasjonsvurderinger». sikkerhetsutfordringer,» men budskapet deres var klart: Russland fremstår nå som «sterkere» i sin krig mot Ukraina enn det gjorde for et år siden, mens samarbeidet mellom autoritære og udemokratiske nasjoner vokser. De vil «utfordre Vestens dominans, som de sier», sa Stensønes på en felles pressekonferanse med PST og NSM.

«Russisk militærproduksjon er i høygir» skriver NIS i sin årlige trusselvurdering, mens «Kina, Hviterussland, Iran og Nord-Korea gir «betydelig materiell støtte» til Russland. Dette forsterker den militære trusselen «mot Norges suverenitet, befolkning, territorium, offentlige funksjoner og infrastruktur».

Samtidig har Israels krig mot Gaza skapt flere katastrofer og usikkerhet i Midtøsten, ettersom Kina er opptatt av å beskytte sin handels- og økonomiske posisjon rundt om i verden. Norges utenriksminister Espen Barth Eide har nettopp kommet tilbake fra et diplomatisk besøk i Kina hvor han fant felles grunnlag om Kinas støtte til palestinerne og fred i Midtøsten.

Norske etterretningseksperter advarer imidlertid om at Kina først og fremst ønsker mer kontroll over sin produksjon og eksport, at forholdet til vestlige land er anstrengt, og at Kina søker å øke sin innflytelse i Arktis. PST varsler at Kina, i likhet med Russland, dermed kan bruke sine skip som spionskip også i norske farvann. PST advarte også om at Kina kan sende spioner til Norge forkledd som forskere eller forretningskonsulenter som er ivrige etter å infiltrere sentrale norske selskaper, spesielt innen energisektoren. Kina og Russland antas fortsatt å stå bak flertallet av nettangrepene mot norske mål. Tjenestemenn ved deres respektive ambassader i Oslo hånet enten påstandene eller nektet å svare på dem.

Det ser ut til at Russland særlig retter seg mot norsk teknologi, enkeltpersoner og organisasjoner som arbeider innen våpendonasjoner til Ukraina og opplæring av ukrainsk personell, selskaper involvert i olje- og gassindustrien og operasjoner allierte forsvarsstyrker i Norge. PST-leder Beate Gangås er også bekymret for at norske politikere og politiske prosesser er mål for russiske spionasjeaksjoner. Russerne har lite å tape siden det diplomatiske forholdet mellom Norge og Russland frøs da Russlands president Vladimir Putin beordret Russlands invasjon av Ukraina. Dette betyr at russerne «vil være villige til å ta større risiko.» Dette kan også omfatte sabotasjeaksjoner i Norge, advarte hun.

På spørsmål om alt dette kan føre til en tredje verdenskrig, Stensønes sa til NRK at «vi må være ærlige og si at den sikkerhetsmessige og politiske situasjonen er farligere, med negativ utvikling når det gjelder trusler mot Norge og Europa». Han synes imidlertid det er «veldig positivt» at Sverige og Finland slutter seg til NATO fordi «det definitivt styrker norsk sikkerhet». Russlands invasjon av Ukraina har også brakt Vesten nærmere hverandre, og styrket NATO ytterligere.

Lederne for de tre etatene merket også at cybersikkerheten i Norge stadig forbedres og får høy prioritet i både offentlig og privat sektor. Tidligere terrortrusler fra islamistiske ekstremister har også gått litt ned, til et «moderat» nivå, og NIS har lykkes med å infiltrere ekstremistiske nettverk.

Russlands krig mot Ukraina fortsetter å ha størst innvirkning på nasjonal sikkerhet, derimot. Statsminister Jonas Gahr Støre understreket i sin nyttårstale tidlig i forrige måned at Norge ikke utgjorde noen trussel mot Russland, og påpekte at de to landene i århundrer hadde vært gode naboer i nord, selv under krigskulde. I dag ser imidlertid Norge på Russland som en aggressiv tyrann, mens Russland ser på Norge som en av sine vestlige fiender. Russlands krig mot Ukraina vil være avgjørende, mener Stensønes: «Et Russland som tar kontroll over sin økonomi, revitaliserer en rusten industri og lykkes militært vil ha større tillit til bruken av militærmakt enn et Russland som går ut av krigen uten å ha vunnet særlig mye. . sa han til NRK.

«Norge er et trygt land og faren for en vanlig invasjon er lav,» la han til, «men vi må forberede oss på større usikkerhet, følge utviklingen nøye og kunne reagere raskere enn det som var nødvendig for noen år siden. Nasjonal sikkerhet er alles ansvar.»

NewsinEnglish.no/Nina Berglund