Ettersom koronaviruset ødelegger reiselivsnæringen, høster norske hvalfangere fruktene av et opphold innenlands.

– For meg er hvalkjøtt min barndom, mine minner, sier Frode Revke mens han sorterer i en haug med norsk cottage cheese.

«Til og med min mors spaghetti bolognese var hvalkjøtt. Første gang jeg dro til Italia ble jeg så skuffet at den smakte ikke!»

Frode driver Ost & Sant, en delikatesseforretning som selger tradisjonelle retter i hjertet av Oslo. I et gjennomsnittsår vrimler stedet av utenlandske besøkende. Men 2020 har vært litt annerledes.

– I år var det nordmennene som kom, sier han. «Folk som ikke kan reise eller gå på restauranter, blir hjemme for å lage mat, og det endrer hva vi selger.»

Og det som selger er hvalkjøtt.

For første gang på flere år opplever sektoren en økning i etterspørselen. I sommer dro nordmenn som normalt ville ha reist til Italia og Spania nordover til steder i Norge som Lofoten.

Ved midten av 1900-tallet var mange hvalarter på randen av utryddelse. Og siden Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) kunngjorde et forbud i 1986, er det bare Norge, Island og Japan som har fortsatt storstilt hvalfangst.

Urfolkssamfunn i Alaska, Canada, Grønland og Russland tar også et lite antall hvaler, det samme gjør den karibiske nasjonen Saint Vincent, Grenadinene.

Norge trekker frem kulturelle grunner for å ignorere forbudet fra 1986 og fastholder at hvalfangst til tross for sitt rykte er en bærekraftig industri. Med ordene til Alessandro Astroza, seniorrådgiver i det norske handelsdepartementet, har saken blitt «emosjonell».

Han stiller spørsmål ved hvorfor hvalkjøtt blir utskjelt over andre proteinkilder. Vågehval, hovedarten Norge fanger, lever tross alt fritt og er ikke truet, og hvalfangstnæringen produserer ikke like mye metan som storfekjøttindustrien.

Men hvordan smaker hvalkjøtt? Det er absolutt særegent. Tradisjonelt serveres den fersk eller røkt, og mange nordmenn bruker samme ord for å beskrive den: «tran».

Det er ingen direkte engelsk oversettelse, men det nærmeste du kan komme er «som smaker som tran.» Kombiner det med en biff-aktig konsistens og et utrolig salt preg, og du har én hval.

Hvis du ikke synes dette er spesielt appetittvekkende, er du ikke alene.

Etterspørselen etter kjøtt har vært synkende i Norge i årevis, og i 2019 hadde landet sin laveste årlige fangst på 20 år. Totalt ble 429 mink drept, av de over 100 000 som lever i Norskehavet og Barentshavet.

I år har dette tallet økt, med nesten 500 dødsfall. Ifølge lokale hvalfangere har etterspørselen overskredet tilbudet for første gang på fem år.

Men hvorfor har etterspørselen økt? Oyvind Haram, fra Norges Sjømatforbund, sier at det ikke bare er påvirkningen av koronaviruset.

I stedet sier han at en kampanje for å gjøre hvalkjøtt mer attraktivt for gourmeter gir resultater.

«For å få oppmerksomhet må du begynne tidlig,» sier han. «[Such as] jobber på sosiale medier i januar, måneder før starten av hvalsesongen.

For Øyvind er hval et typisk lokalt produkt som tilbyr lave matmil, helsefordeler og en bærekraftig og sesongbasert kvote.

Han står i spissen for en strategi som leverer dette miljøvennlige budskapet til yngre forbrukere, sammen med ferske hvaloppskrifter.

Øyvind begynte også å jobbe med fremtredende norske kokker.

Jonathan Romano er en tidligere sushi-kokk som presenterer den norske versjonen av MasterChef. Han vokste opp i en filippinsk familie, og spiste ikke hvalkjøtt som barn og betraktet det som en relikvie fra en svunnen tid. Etter å ha møtt Øyvind på et utstillingsvindu for hvalmat, endret perspektivet seg.

«Problemet er at du tradisjonelt spiser hvalen i en lapskaus med en tykk, kremet saus,» sier Romano. «Kjøttet blir veldig seigt med en sterk metallisk smak. I stedet bør du spise det perfekt stekt, stekt med en rå midtpunkt.»

Han tror nok flere kokker vil bruke det i årene som kommer.

Som mange tradisjonelle næringer er hvalfangst avhengig av familiebånd: sønner som følger sine fedre på åpent hav.

Men dynastier varer ikke evig. Rekruttering har vært ikke-eksisterende i nyere tid, til tross for sjansen til å tjene 1,6 millioner kroner (140 000 pund; 180 000 dollar) i året.