For progressive over hele verden har det nærmest blitt et tidsfordriv å idealisere de kvasi-sosialistiske skandinaviske landene. Land som Norge, Finland og Sverige er – for mange – ikke bare eksempler på rikdom og velvære, men også bastioner for sosial fremgang og toleranse.

Som australier som jobbet i Oslo i tre år, oppdaget jeg at selv om frihet, toleranse og lykke er viktige verdier der, kan du bare forvente å nyte dem hvis du er norsk.

Etter 2011 masseskyting av Anders Breiviksom han ledet i navnet på å avvise «muslimsk kolonisering» av Europa, viste Norge seg fast bestemt på å utfordre fremmedfrykt.

I 2015, på høyden av den europeiske flyktningkrisen, vurderte landet med 5,2 millioner mennesker noen 31.000 asylsaker, en nasjonal rekord. Og i motsetning til de fleste europeiske land, gir Norge full sosial støtte og beskyttelse til alle asylsøkere i påvente av en avgjørelse.

Likevel har Norges høyreekstreme Fremskrittsparti – som Breivik tilhørte som ungdom og som har 29 mandater i Stortinget – kjempet for å rulle tilbake innvandring og velferdsgoder.

Absorpsjonsminister Sylvi Listhaug har siden 2015 innført aggressive restriksjoner på innvandring, spesielt for muslimer. Som et resultat utviste landet en registreringsnummer migranter i 2016, inkludert mindreårige i alderen 16 til 18 åri samsvar med de nye restriksjonene.

Slik politikk gjenspeiler også Norges behandling av urbefolkningen, som jeg har studert. Postkoloniale samfunn ser faktisk ut til å glemme at norsk historie er preget av grusomheter mot samene.

Samene ble også nektet rett til å kjøpe eiendom dersom de ikke snakket norsk. I dag er samene fortsatt undertrykt av norsk politikk og erfaring. ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn.

Mange samer bor over hele landet, og selv om deres rett til opplæring i samisk og bruk av språket deres til offentlige formål nå er anerkjent, utøves disse rettighetene kun i små kommuner i landlige nord utpekt som samiske territorier. .

Generelt sett må du gi opp å være og snakke samisk for å delta i norsk samfunn og økonomi.

Mens populære og til og med akademiske skrifter i Norge beskriver Midtøsten-innvandrere som snakker «norsk kebab», min Analyse 2016 Nettkommentarer på nyheter med samisk tema avslørte en lignende gjennomgripende skjevhet.

Analysen viser at nordmenn hevder at samene truer renheten i norsk etnisitet og levesett. Noen hevder at samene ikke kan betraktes som norske statsborgere, at de ikke fortjener urfolksstatus, og at de oppfant sin historiske undertrykkelse.

I et annet utslag av diskriminering, da Tromsø, hovedbyen i nord, vurderte å utpeke seg til et samisk område, var motsetningsrøstene fulle av hat. Motstandere skjøt til og med kuler mot tospråklige skilt for å uttrykke sin misnøye.

Denne rasistiske understrømmen i Norge kan stamme fra en amerikansk eksepsjonalisme i Norge, hvor nordmenn blir fortalt og oppriktig tror at de er verdensledende innen sosialpolitikk.

Men for å overleve i Norge forventes det at de fra en ikke-norsk kultur tar et norsk verdensbilde. Obligatoriske språkkurs for migranter får virkelig frem dette budskapet. Programmet hyller Norge, men presenterer nærmest hegemoniske syn på nesten alt annet, fra alkoholforbruk til sosiale verdier og norsk historie.

Samer og rom er nesten helt fraværende i språkplanene.

Det vil være feil å påstå at alt er dårlig i Norge. Jeg er også takknemlig for rimelig helsehjelp og generøse fri i Norge. Og den neste stortingsvalgsom skal holdes i september 2017, gir mulighet for bredere endring, inkludert på innvandring.

Men alt er ikke rosenrødt i den norske utopien. Neste gang noen hyller dydene til dette «perfekte» skandinaviske samfunnet, minn dem på at den norske drømmen ikke er tilgjengelig for alle.