Det er ikke uvanlig at folk treffer veggen på jobb og lider av utbrenthet i korte eller lengre perioder.

– Vi fant ut at rundt 13 prosent av norske arbeidstakere har høy risiko for utbrenthet, sier Leon De Beer, førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved NTNUs psykologiavdeling.

De Beer bidro til en ny studie om utbrenthet publisert i Scandinavian Journal of Psychology med kolleger fra forskningsgruppen Healthy Workplaces.

De jobber med et nytt verktøy for å identifisere personer med risiko for utbrenthet. (En forenklet versjon finner du nederst i denne artikkelen.)

Tegn på at du kan være i fare for utbrenthet

Hvis du møter krav og stress på jobben som virker uoverkommelige og du ofte har opplevd følgende symptomer de siste ukene, kan det være et tegn på at du er på randen av utbrenthet:

1. Du føler deg mentalt utslitt på jobb.
2. Du har problemer med å bli entusiastisk over arbeidet ditt.
3. Du har problemer med å konsentrere deg når du jobber.
4. Noen ganger overreagerer du på jobben uten å mene det.

Tidlig intervensjon er viktig

Det er viktig å identifisere de første tegnene på utbrenthet for å dempe de skadelige effektene. Advarselsskilt er ofte tilstede før ting går for langt, forutsatt at de kan identifiseres.

«Å unnlate å bekjempe risikoen for utbrenthet i tide kan få langsiktige konsekvenser,» forklarer De Beer.

De fysiske og psykologiske effektene av utbrenthet inkluderer hjerte- og karsykdommer, smerter fra muskel- og skjelettskader, søvnproblemer og depresjon. Organisasjoner kan også miste dyktige medarbeidere og oppleve økt sykefravær og tap av produktivitet.

Et nytt verktøy kan bli standard

De Beers forskergruppe testet et nytt måleverktøy for å identifisere varseltegn på utbrenthet. Tidligere har det ikke alltid vært så enkelt.

«Tidligere hadde vi ikke et tilstrekkelig detaljert måleverktøy som kunne brukes både i praksis og i forskning og som kunne identifisere arbeidere med risiko for utbrenthet,» forklarer De Beer.

Det finnes i dag ingen internasjonal standard for vurdering av utbrenthet.

Det nye verktøyet kalles Utbrenthetsvurderingsverktøy, eller BAT blant forskere som har en forkjærlighet for morsomme forkortelser. BAT-konsortiet, som forskerne er en del av, tester for tiden instrumentet i mer enn 30 land.

Start ENG

«Våre studier viser at BAT er et godt verktøy for å identifisere utbrenthetsrisiko,» sier De Beer.

Utbrenthet er kroppens reaksjon på stress

BAT måler fire hovedgrupper av risikofaktorer: utbrenthet, mental distansering, kognitiv svikt og følelsesmessig forstyrrelse.

Utbrenthet er egentlig ikke en sykdom, men en følelse av mental eller fysisk utmattelse – kroppens respons på en langvarig og krevende situasjon.

Utbrenthet defineres normalt som et arbeidsrelatert syndrom, men det er bevis på at balanse mellom arbeid og privatliv også spiller en rolle. Stress og utbrenthet stopper ikke nødvendigvis når du går hjem på slutten av dagen, da disse effektene ofte strekker seg til andre områder av livet og omvendt.

Noen mennesker kan oppleve årevis med utbrenthet

For noen mennesker kan utbrenthet stoppes og finne løsninger for å forbedre situasjonen deres. For andre kan imidlertid utbrenthet vare i årevis hvis problemet ikke blir løst.

– Vi kan bekjempe utbrenthet gjennom individuell behandling, men det hjelper ikke om folk kommer tilbake til en arbeidsplass der kravene er for høye og ressursene begrenset. Det er da stor sannsynlighet for at den ansatte blir syk igjen. Det er derfor viktig å skape gode arbeidsforhold og strukturer som ivaretar helsen til ansatte, sier professor Marit Christensen fra Psykologisk institutt ved NTNU.

Studerte 500 arbeidere

Forskerne studerte et representativt utvalg på 500 norske arbeidere. Norge ligger rundt EU-gjennomsnittet på psykisk helse, men litt bedre på arbeidsrelaterte spørsmål.

En mindre andel av den norske befolkningen lider av arbeidsrelatert utbrenthet. Litt færre enn EU-gjennomsnittet rapporterer om helserisiko på jobben, og vi drar nytte av en bedre balanse mellom arbeid og privatliv.

«Ved å bruke en anerkjent metode fant vi at rundt 13 prosent av de 500 undersøkte arbeiderne hadde høy risiko for utbrenthet,» sier professor Christensen.

Verktøyet kan bidra til å identifisere hvem som trenger den mest presserende oppfølgingen for å redusere risikoen for utbrenthet.

Jeg vet ikke om de norske tallene er høye

Vi vet foreløpig ikke om forekomsten av utbrenthet i Norge er høy i internasjonal sammenheng. Den norske studien er en av flere BAT-studier som pågår nå; disse svarene vil derfor foreligge senere.

Verktøyet har som mål å være kulturelt uavhengig og fungerer absolutt godt i Norge. Forskerne fant også at verktøyet fungerer uavhengig av kjønn.

– For underholdnings- og undervisningsformål kan interesserte bruke vårt nettbaserte verktøy for å teste om de er i fare for utbrenthet, sier professor Christensen.

Verktøyet finner du her: https://theburnout.app/?mod=no

«Vær oppmerksom på at verktøyet bare gir en indikasjon på risiko og ikke gir noen form for formell diagnose eller medisinsk rådgivning. Hvis du er bekymret for nivået av arbeidsrelatert stress, oppfordrer vi deg til å oppsøke en helsepersonell for å diskutere det, sier professor Christensen.

Henvisning: De Beer LT, Christensen M, Sørengaard TA, Innstrand ST, Schaufeli WB. De psykometriske egenskapene til det norske utbrenthetsvurderingsverktøyet: en dybdeundersøkelse av flerdimensjonaliteten som er relevant for konseptet. Scandinavian J Psychol. 2023. gjør jeg: 10.1111/sjop.12996

Denne artikkelen har blitt publisert på nytt fra følgende materialer. Merk: Materialet kan ha blitt redigert for lengde og innhold. For ytterligere informasjon, vennligst kontakt den siterte kilden.