Den norske regjeringen foreslo fredag ​​å oppheve et landsomfattende forbud mot bruk av menneskelige embryonale stamceller til forskning, og sa at endringen kan bidra til å finne kurer for en lang rekke sykdommer.

Embryonale stamceller har evnen til å utvikle seg til ethvert vev i kroppen, noe som fører til at forskere ser på dem som en mulig kilde til medisinske gjennombrudd.

Gjeldende norsk lov, fra 2003, forbyr bruk av befruktede egg eller stamceller tatt fra dem i forskning og krever at egg som er igjen etter en assistert graviditet destrueres.

Den foreslåtte loven vil tillate forskning på disse eggene innenfor strenge juridiske og etiske grenser, inkludert foreldres samtykke og godkjenning fra en nasjonal etisk komité, heter det i regjeringsforslaget.

– Regjeringen mener det er viktig å bruke de mulighetene vitenskapen gir for å få kunnskap som kan brukes i fremtiden til å behandle alvorlige sykdommer, sa helse- og omsorgsminister Silvia Brustad som la fram lovforslaget.

Hun bemerket at det er håp om at stamcelleforskning kan føre til behandlinger for et bredt spekter av sykdommer, inkludert hjertesykdom, diabetes, AIDS og kreft. Brustad sa også at en ny lov ville være mer i tråd med de i andre europeiske land.

Amerikansk lov forbyr for tiden føderal finansiering av all forskning som skader menneskelige embryoer. I en beslutning fra august 2001 godkjente president Bush føderal finansiering av forskning på de få dusin embryonale stamcellelinjene som er opprettet til dags dato. Men forskere sier at de trenger hundrevis av linjer for å fremme vitenskapen.

Norges lovforslag vil ikke tillate forskere å befrukte egg for forskning. I stedet kunne de bare bruke overskudd av embryoer skapt gjennom prøverørsbefruktning som ikke er implantert på grunn av dårlig kvalitet eller fordi de har vært lagret i fryseren i mer enn fem år. Det vil også kreve at forskningen er fullført innen 14 dager etter befruktning eller tining av lagrede embryoer.

Genetisk diagnose

Det norske lovforslaget vil også lette restriksjonene på en fertilitetsprosedyre kalt preimplantasjonsgenetisk diagnose, eller PGD, som brukes når foreldre ønsker å unngå å få et barn med en livstruende eller sterkt invalidiserende fødselsdefekt.

Under denne prosedyren blir embryoer skapt gjennom in vitro-fertilisering undersøkt for genetiske defekter. Kun de uten defekter blir implantert.

Prosedyren er foreløpig kun tillatt med særskilt tillatelse fra et statlig utvalg. Revisjonen vil tillate et nytt styre, som kun behandler PGD-type tilfeller, for å avgjøre om risikoen for en alvorlig arvelig sykdom var stor nok til å berettige screening.

Trepartiregjeringen til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Socialistpartiet har et flertall på 87 seter i parlamentet med 169 seter, to stemmer mer enn det som trengs for å vedta en lov.

Imidlertid er embryoforskning ofte heftig debattert, med motstandere som hevder at det er feil å ofre menneskeliv, selv på embryonalstadiet, for forskning. Det var ikke umiddelbart klart om noen medlemmer av den regjerende koalisjonen ville motsette seg endringen.