– Vi er veldig spente på å ta fatt på disse prosjektene som er kjernen i senterets forskningstemaer, sier senterets direktør, Per Magnus. Det er svært gledelig at vi nok en gang har klart å vinne en hard konkurranse om forskningsmidler. Det har også vært noen gode søknader som ikke har fått støtte denne syklusen og vi forbereder nye tilskuddssøknader til februar-fristen.

Tre nye prosjekter

Sykdom i familien

Prosjektet Sykdom i familien: En registerstudie av kort- og langsiktige effekter av alvorlig sykdom på familiemedlemmer fikk 12 millioner kroner takket være programmet Trivsel, yrkesliv og migrasjon.

– Målet med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan barns liv påvirkes – helsemessig og på andre måter – av alvorlig sykdom hos foreldre, og omvendt, forklarer Øystein Kravdal . Vi vil fokusere på unge familier, der avkom er spesielt avhengige av foreldre. For å dokumentere i hvilken grad alvorlige sykdommer bidrar til ulikheter og redusert sosial mobilitet, vil prosjektet benytte rike registerdata knyttet til store longitudinelle studier.

Kravdal er prosjektleder og skal jobbe tett med Jonathan Wörn, Bjørn-Atle Reme og Jonas Kinge. Andre forskere fra Folkehelseinstituttet vil også være aktive i prosjektet, sammen med samarbeidspartnere fra Norge, Tyskland, Italia og USA.

Overganger i utdanningssystemet

Prosjektet Tapt i overgangen? Oppdag de sosiale og helsemessige konsekvensene av suboptimale overganger i utdanningssystemet mottok også 12 millioner kroner fra Independent Project Funding Program (FRIPRO).

– Vi skal utrede de langsiktige konsekvensene av problematiske overganger i utdanningssystemet på familiedannelse, arbeidsmarkedsdeltakelse og helse. Konteksten er at mOftere enn tidligere generasjoner har barn med akademiske vansker en tendens til å delta mindre enn jevnaldrende i sosiale institusjoner. når de vokser opp. De har mindre sannsynlighet for å inngå partnerskap og få barn, deltar mindre i arbeidsmarkedsaktiviteter og befinner seg ofte i dårligere fysisk og psykisk helse enn andre, forklarer Martin Flatø.

Camilla Stoltenberg er prosjektleder med støtte fra Martin Flatø ved CeFH, og prosjektet er et samarbeid med NIFU, Frischsenteret og University of Bristol.

Kvinners fruktbarhet

Prosjektet Kvinners fruktbarhet – en viktig del av helse og velvære ble finansiert av Norges forskningsråds utlysning av prosjekter. Samarbeidsprosjekt for å møte samfunnsmessige og industrielle utfordringer. Prosjektet fikk 16 millioner kroner.

– I dette prosjektet skal vi undersøke kvinner med ulikt reproduksjonspotensial. Vi tar sikte på å karakterisere deres ovarie- og hormonelle status, og ved å koble eksisterende data innsamlet om unge kvinner og deres mødre i en stor fødselskohort, å forstå hvorfor noen kvinner har mindre sannsynlighet for å bli gravide. I tillegg vil vi bruke norske helsejournaler for å beskrive helsekonsekvensene av redusert fruktbarhet. Resultatene av denne studien vil være med på å veilede politikk, sier Siri Håberg.

Siri Håberg er prosjektleder og skal lede prosjektet i nært samarbeid med partnere Liv Bente Romundstad fra Spiren Fertilitetsklinikk og Hans Ivar Hanevik fra Sør Fertilitetsklinikk ved Sykehuset Telemark. Flere andre CEFH-forskere samt internasjonale samarbeidspartnere fra USA og Storbritannia vil jobbe med dette prosjektet.