Norges politiske partier kjemper for å håndtere en bølge av anklager om seksuell trakassering i et land som er bedre kjent for sin sterke rekord på likestilling i det offentlige og yrkeslivet.

En rekke høyprofilerte saker, ansporet av den globale #MeToo-bevegelsen, har ført til unnskyldninger og oppsigelser fra senior mannlige politikere, noe som har kastet Norges politiske klasse i uorden akkurat som en ny kvinnelig ledet koalisjon tar makten.

«Dette er en veldig nødvendig opprydding,» sa Mathilde Tybring-Gjedde, en 25 år gammel stortingsrepresentant for Høyre. «Vi må starte med å få alle disse historiene ut til de politiske partiene … for å bevege oss mot bredere kulturell endring.» »

Den første mannen som falt var Trond Giske, som frem til begynnelsen av januar var nestleder i Norges største opposisjonsparti, Arbeiderpartiet.

Giske, 51, hadde flere ministerposter gjennom sin tiår lange politiske karriere og ble tvunget til å trekke seg etter en bølge av anklager om upassende oppførsel mot unge kvinner som går tilbake flere år. Fredag ​​sendte han et brev til festen hans versjon av hendelser.

Fra de konservative rekkene trakk Kristian Tonning Riise, en nyvalgt 29 år gammel stortingsrepresentant, seg som leder av partiets ungdomsfløy på grunn av rapporter om upassende oppførsel mot yngre kvinner, inkludert klager på seksuell trakassering, ofte alkoholrelatert.

De konservative er en del av en tre-parti regjerende koalisjon, også inkludert Fremskrittspartiet og Venstre, alle ledet av kvinner.

Stortingsmedlem Ulf Leirstein, 44, fra Fremskrittspartiet, trakk seg som talsmann for sin gruppes juridiske saker etter rapporter om at han sendte pornografiske bilder til gutter, inkludert en som bare var 14 år gammel, for flere år siden.

De fleste av klagene var anonyme, men de siktede var raske med å be om unnskyldning offentlig og trekke seg, uten nødvendigvis å innrømme å ha gjort noe ulovlig. De forble alle varamedlemmer, delvis fordi grunnloven gjør det nesten umulig for lovgivere å gi fra seg setene før deres vilkår utløper.

Ikke så likeverdig som vi trodde

Skandalene kom som et sjokk for et land som er stolt av å være en moderne pioner innen likestilling.

Norge fikk sin første kvinnelige statsminister i 1981 – Gro Harlem Brundtland – og har i dag kvinner i de tre mektigste ministerpostene – statsminister, utenriksminister og finansminister. Mer enn 41 prosent av varamedlemmer Folkevalgte i 2017 var kvinner, og utenfor politikken var det skandinaviske landet det første som innførte en kvote på 40 % kvinner i selskapsstyrer.

Men da de norske #MeToo-sakene begynte å dukke opp, «skjønte vi at vi faktisk ikke er like,» sa Berit Aalborg, politisk redaktør i Vårt Land.

Samtidig sa Aalborg: «Grunnen til at #MeToo har blitt så eksplosiv i Norge er fordi kvinner har så mye makt og ikke er redde for å si fra. »

Sakene som er offentliggjort så langt kan være bare toppen av isfjellet. Politiske partier ser på dusinvis av andre rapporter om seksuelle overgrep, og spesielt Høyre og Fremskrittspartiet har blitt kritisert for ikke å ta tidligere advarsler på alvor.

Norske politiske ledere er under press for å reformere interne rapporteringslinjer for å sikre at kvinner føler seg trygge ved å sende inn slike klager.

«Vi trengte å snakke om det mer enn vi trodde,» sa Labour-parlamentsmedlemmet. Jette Christensen. – Det var veldig viktig i Norge.

Hun vil ikke si om hun selv har vært utsatt for seksuell trakassering, men sa at det var viktig for kvinner å skrive klagene sine skriftlig innenfor partistrukturen for å sikre at de ble tatt opp på alvor.

Det som gjør det vanskelig for en kvinne å stå frem, er den hierarkiske karakteren på den politiske arenaen der maktforhold dominerer, sa Tybring-Gjedde.

«Det er en forskjell mellom en mann som slår deg på baken mens du er ute med venner, noe som fortsatt ikke er akseptabelt, og å være i en formell posisjon foran maktmenn,» erklærte hun. «Det er vanskeligere å sette disse grensene og gjøre dem åpenbare for den personen, fordi den personen har mer innflytelse over deg.»

Noen partier er interessert i forholdet mellom alkoholforbruk og politikk, da flere saker var knyttet til overdreven alkoholforbruk. Arbeiderpartiet vil ikke lenger betale for alkohol på arrangementer og Unge Høyre har innført totalforbud mot å drikke på festtilstelninger.