Den norske vinmakeren Bjørn Bergum snakker med sine vinstokker.

«Du må ha kontakt med dem. Da jeg våknet i morges var det 3 cm snø. Jeg sa til dem: «Ikke vær redde, det blir fint på ettermiddagen».»

Kanskje trenger Bjørns planter litt ekstra oppmuntring; de vokser 61 grader nord for ekvator, godt utover breddegraden 30 til 50 grader som tradisjonelt anses som optimal for vinproduksjon.

Men klimaendringene presser vingårdene lenger nord og sør, mot polene.

Trendene er helt klare, ifølge Dr Greg Jones, en klimatolog som spesialiserer seg på drue- og vinproduksjon og selv eier av en vingård, Abacela, i Oregon, USA.

«Mange av våre kalde klimagrenser har endret seg, de har gått lenger nord på den nordlige halvkule og lenger sør på den sørlige halvkule.

Slinde Vineyard, som Bjørn driver sammen med sin partner Halldis, er på kanten av disse nye grensene. Vinrankene ligger i utkanten av Sognefjorden, Norges lengste og dypeste fjord, og vokser i solrike bakker mot snødekte fjell.

Bjørn husker den frosne fjorden om vinteren i barndommen, men han sier at det ikke skjer nå. Han la merke til andre klimaendringer opp gjennom årene.

«Jeg kan se når det regner, det regner mer, men når det er varmt, blir det varmere også.»

Mens han er bekymret for tilstanden til planeten og sitt eget land, innser han at som vinprodusent virker klimaendringene i hans favør.

Når det er sagt, er det fortsatt en utfordring å produsere vin så langt nord.

Bjørn sier det krever hardt arbeid og spesiell dedikasjon.

«Jeg gjør alt for mine 2700 babyer. Jeg holder meg oppe om natten om nødvendig, for å hjelpe dem med å overleve i tilfelle frost.»

Han jobber med en rekke druer for å lage blandinger med tropiske toner og mineralitet som han sier kommer fra leirjorda.

En hemmelig ingrediens ligger i den spesielle kvaliteten på lyset så langt nord.

«Vi har mye lys her. Det er vår fordel. Og vi har kjølige netter. Og vi har også sol takket være refleksjonene fra fjorden i de bratte bakkene.

«Så druene, bladene, absorberer mange aromaer og absorberer dem inn i skallet, og vi trekker dem ut for å lage gode viner.»

Men det er ikke lett å overbevise alle om at norsk vin er verdt å smake, sier Bjørn.

«Noen sier til oss: «Ikke fortell det til noen, men jeg har aldri smakt en vin som denne. Den er virkelig god – kanskje den beste jeg noen gang har smakt.»

— Men de tør ikke si det når de drar tilbake til Tyskland eller andre land fordi jeg tror de vil blande seg i vinsamfunnet, og det er ikke så godt å si at de har smakt en veldig god norsk vin.

Etter å ha vunnet gullmedaljer i norske vinkonkurranser ønsker Bjørn å prøve å vinne internasjonale medaljer, men han tror han bare har en sjanse dersom dømmingen er blind.

«Hvis de visste at vinen kom fra Norge, ville de nok ikke smakt den i det hele tatt. Men når det er en blindsmaking må de smake på den og du får det du fortjener, tror jeg.»

Bjørn og Halldis planlegger å lansere en kommersialisering i år. Det er fortsatt tidlig og de har fortsatt mye å bevise, men Bjørn mener de smijer en helt ny vingrense i Norge – med fem vinprodusenter som opererer innenfor en radius på 20 km.

«Vi har nå opprettet et vinlag her i Sognefjorden. Det er bare 20.000 vinstokker, men det er i gang og jeg tror at innen fem-ti år vil vi nok ha et lite vindistrikt.»

Men selv om klimaendringer kan gi en mulighet for produsenter i tidligere uutforskede territorier, utgjør det en betydelig utfordring for de i mange av verdens mer etablerte vinregioner.

«Jeg analyserte 25 av verdens største druedyrkingssteder, og så på deres langsiktige historiske temperaturdata,» sier Dr. Jones. «Og hvert sted ble varmere i vekstsesongen. Og om vintrene var det ingen steder som ikke ble varme, det var ingen steder som ble kalde.»

I Bordeaux er denne klimaendringen påtakelig, ifølge eieren av Château George 7 i Fronsac, Sally Evans.

«Vi har hatt tre vårfrostperioder de siste fem årene siden jeg har vært her. Og før det hadde de nok ikke hatt en på 20 eller 30 år. Så disse ekstremværene ser ut til å bli flere og flere hyppig … Og det er det som er vanskelig.»

Hun sier at stigende globale temperaturer også kan smakes i et glass vin.

«Når temperaturene er varmere, modnes frukten og det er mye mer sukker i druene, noe som gir høyere alkoholnivå under gjæringen. Alkoholen i vinen har trolig økt med rundt to grader de siste 30 årene.

«Sol og varme påvirker også surheten til vin. Syrlighet er nødvendig for friskhet og generell balanse.»

Varme, tørre somre kan også endre fruktsmaken, sier hun.

Vinregionen i Bordeaux har introdusert nye druesorter som er mer egnet til disse forholdene, men Sally sier at det vil ta en generasjon å vokse og modnes.

I mellomtiden sier hun at vinbøndene tilpasser seg: de beskjærer sent for å unngå vårfrost og styrer løvet for å beskytte druene mot den brennende solen.

Og hun sier at forbrukere og produsenter må akseptere at noen etablerte viner vil få en annen karakter i fremtiden.

«Det som er typisk om 30 år er kanskje ikke dårligere, når det gjelder kvalitet – det kan til og med være bedre – men det er kanskje ikke den samme profilen som en vin i dag.»

Klimaendringene tvinger produsentene til å tilpasse seg for å overleve, sier hun.

«Jeg tror vi vil se i løpet av de neste fem eller ti årene hvor stor innvirkning dette vil ha på folk og deres levebrød her i Bordeaux.