Den norske regjeringen trosser nok en gang sin egen miljøledelse og aktivister ved å rulle ut planer for å fremme svært kontroversiell dyphavsgruvedrift i det følsomme Arktis. Det paradoksale målet er å lete i bunnen av Barentshavet etter mineraler som trengs for et «grønt skifte» bort fra fossilt brensel, men motstanderne sier at prosjektene «knuster» Norges internasjonale troverdighet og skam i landet.

Arbeidssenterets mindretallsregjering i Oslo måtte ty til forhandlinger med egne motstandere i Stortinget for å få flertall for dette prosjektet. Sosialistisk Venstreparti (SV), som er mer miljøvennlig og vanligvis samarbeider med regjeringen, har nektet å støtte dyphavsgruveprosjekter.Ap og Senter har dermed dannet en uvanlig politisk allianse med konservative og høyre- Fremskrittspartiet for å lansere det de kaller en «steg-for-steg»-plan for å gi leterettigheter til deler av norsk kontinentalsokkel til USA. Barentshavet, men underlagt «strenge miljøkrav».

Dersom den foreslåtte letingen i seg selv viser seg å ha «mer alvorlige miljøkonsekvenser» enn forventet, vil overvåkingskravene bli styrket. Hvis leting resulterer i funn av mineraler som trengs, for eksempel for batteriproduksjon, vil de første lisensene for selve gruvedriften og utvinningen måtte godkjennes av parlamentet.

«Vi vil gjøre dette nøye, vi skal gjøre det steg for steg», lovet olje- og energiminister Terje Aasland i Arbeiderpartiet tirsdag. «Vi vil samle informasjon og deretter vurdere om det er mulig å gjøre en faktisk utvinning.»

Aasland, som allerede stadig er kritisert for regjeringens dedikasjon til Norges stadig mer kontroversielle olje- og gassindustri, har forsvart dyphavsgruveprosjekter som har blitt sterkt kritisert både i inn- og utland. – Jeg tror det kan være ansvarlig og forsvarlig, sa Aasland til NRK, og la til at de som oppdager undervannsmineraler «må vise at de kan utvinnes bærekraftig».

Målområdet dekker 281 000 kvadratkilometer av Barents- og Grønlandshavet, som ligger omtrent mellom Svalbard og Jan Mayen. Tidligere studier har indikert at havbunnen inneholder store mengder mineraler, inkludert kobber, sink og kobolt, alt nødvendig for alternativ energiprosjekter. Tilhengere hevder også at det er viktig å redusere avhengigheten av Kina, hvor de fleste av disse mineralene for tiden utvinnes.

– På bunnen av havene er det viktige mineraler som vi trenger for å bygge vindturbiner, solcellepaneler og elbiler, som er nødvendige for å nå klimamålene våre uten å gjøre oss avhengige av noen få ikke-vestlige land, sa Marianne Sivertsen Næss. av Arbeiderpartiet på en pressekonferanse tirsdag. Hun sa hun var glad for at avtalen mellom Norges største partier, venstre og høyre, «gir oss et stort flertall». Hun og andre norske politikere ser på letefasen som en måte å samle informasjon om miljø, økosystemer og havbunnsforhold.

Dette gikk imidlertid Miljødirektoratet imot. til dyphavsgruveprosjekter Ledelsen sier for lite er kjent om hvordan dyphavsgruvedrift kan utføres forsvarlig, og de har avvist å anbefale å åpne den norske kontinentalsokkelen for mineralleting.

Naturvernere frykter varige skader på havbunn, sjømat og maritim forurensning. SV-parlamentsmedlem Lars Haltbrekken har vanskelig for å tro at norske myndigheter er villige til å «herje» havet for mer økonomiske gevinster.

– Vi aner ikke konsekvensene av slike operasjoner, sier Haltbrekken til NRK. «Miljøforskere har gitt sterke advarsler mot dette. » Dette er grunnen til at partiet hans, som nettopp har blitt enige med regjeringen om et statsbudsjett for neste år, nektet å støtte dette prosjektet: «Vi risikerer å ødelegge en enorm naturverdi for usikre resultater. Signalet som Norge sender ved å være det første landet som åpner havbunnen for gruvedrift bekymrer meg dypt.

Reaksjonen var rask fra miljøorganisasjoner, Greenpeace understreker at det har vært «massive protester» fra forskere, fiskere og det internasjonale samfunnet, ikke bare miljøaktivister.

– Dette er en katastrofe for havet og en skam for Norge, sier Frode Pleym, direktør i Greenpeace Norge. – Den norske regjeringen ignorerer ikke bare hundrevis av berørte forskere, men viser også forakt for sine internasjonale forpliktelser og nasjonale miljølovgivning.

– Ved å åpne opp for dyphavsgruvedrift har Norge mistet all troverdighet som en ansvarlig havnasjon etter å ha undertegnet FNs havavtale, sa Pleym. Han lovet at Greenpeace ville «arbeide for å stoppe alle dyphavsgruveprosjekter,» og la til at Greenpeace var «klar til å ta fatt på industrien på land og til sjøs.»

Norges interesse for dyphavsgruvedrift har allerede utløst protester, og ikke bare her. Aktivister fra 20 land demonstrerte foran norske ambassader, særlig i London, og EU-kommisjonen uttrykte sin «dype bekymring for miljøpåvirkningen» av disse prosjektene. Greenpeace bemerket at mer enn 800 havforskere har bedt om en pause i global dyphavsgruvedrift, mens mer enn 100 MEP-medlemmer har skrevet et åpent brev til sine norske kolleger, og bedt dem stoppe prosessen med å åpne til dyphavsbunnen. gruvedrift.

WWF, World Wide Fund for Nature, er også sterkt imot dette prosjektet og ekstremt skuffet. – Dette er den største flekken i den moderne historien til Norges havforvaltning, og nok en spiker i kista for Norges rykte som en ansvarlig havnasjon, sier Karoline Andaur, direktør for WWF i Norge. Hun sa at regjeringens beslutning om å trosse «alle profesjonelle råd» i saken «er intet mindre enn en skandale».

National Geographic Society har kalt dyphavsgruvedrift en «alvorlig trussel», også mot ukjent og skjørt marint liv. «Vi har fortsatt mye å lære før vi åpner Pandoras boks,» sa Dr. Enric Sala, National Geographic Explorer-in-Residence og grunnlegger av organisasjonen Pristine Seas.

«Bedrifter og land bør ikke skynde seg å utvinne havbunnen før vi vet nok om virkningen av gruvedrift på havmiljøet og klimaet,» sa Sala i fjor sommer. Men Norge tar steget.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund