Bank of Canada kunngjorde onsdag den første renteøkningen på 100 basispunkter blant verdens avanserte økonomier i den nåværende runden med politikktilstramminger da tjenestemenn der så på «høyere og mer vedvarende» inflasjon.

Ved å gjøre sin største renteøkning siden 1998, bemerket BOC-politikerne også den økte risikoen for at prisøkninger kunne slå rot. Økningen overgår Feds økning på 75 basispunkter forrige måned for den største siden sentralbankene begynte å reagere på rådende inflasjon tidligere i år.

BOC var ikke den eneste G10-sentralbanken i aksjon onsdag, med Reserve Bank of New Zealand som steg 50 basispunkter.

GRAF: Stigende renter

Her er en oversikt over beslutningstakeres stilling i kampen om å kontrollere inflasjonen.

1) USA

Federal Reserve rykket inn på førsteplass 15. juni, og økte målrenten for føderale fond med tre fjerdedeler av et prosentpoeng til et område på 1,5 % til 1,75 %.

Han handlet dager etter at data viste årlig inflasjon på 8,6 % i USA. Enda høyere inflasjon på onsdag på 9,1 % år-til-år utløste et markedsvanvidd over potensielt enda mer aggressive reaksjoner i månedene fremover.

Fed reduserer også sin reserve på 9 billioner dollar i eiendeler akkumulert under pandemien.

GRAFISK: Sentralbankbalanser https://fingfx.thomsonreuters.com/gfx/mkt/egpbkxmrzvq/Pastedper cent20imageper cent201657728329641.png

2) NEW ZEALAND

Reserve Bank of New Zealand kunngjorde sin sjette renteøkning på rad onsdag, og tok styringsrenten med 50 basispunkter til 2,5 %, et nivå som ikke er sett siden mars 2016.

Den er fortsatt komfortabel med den planlagte aggressive innstrammingsbanen for å begrense løpende inflasjon.

Barclays sa at etter en økning på 50 basispunkter i august, vil risikobalansen skifte til økninger på 25 basispunkter, noe som reflekterer økende tegn på modererende innenlandsk vekst.

GRAFISK: Reserve Bank of New Zealand blir aggressiv

3) CANADA

Bank of Canada trosset markedets forventninger om en økning på 75 basispunkter for å matche Fed og sa at ytterligere økninger ville være nødvendig.

Bevegelsen hevet BOCs styringsrente til 2,5 % – den høyeste siden 2008 – fra 1,5 %.

Den gigantiske økningen, som presset den kanadiske dollaren oppover, var designet for å «ha vei mot høyere renter», sa banken.

GRAFI: Bank of Canada overgår Fed

4) STORBRITANNIA

Bank of England (BoE) hevet renten med 25 basispunkter 16. juni, dens femte renteøkning siden desember, og tok renten til 1,25 %, den høyeste siden januar 2009.

Gitt at han ser inflasjonen i Storbritannia øke over 11 %, kan det hende han må holde løftet sitt om å handle «kraftig» om nødvendig.

GRAFIKK: Bank of England https://fingfx.thomsonreuters.com/gfx/mkt/xmvjowwmgpr/Pastedper cent20imageper cent201656693651133.png

5) NORGE

Norge, den første store utviklede økonomien som lanserte en renteøkningssyklus i fjor, hevet rentene med 50 basispunkter 23. juni til 1,25 %, den største økningen siden 2002.

Norges Bank planlegger å heve renten med 25 basispunkter på hvert av de fire gjenværende politikkmøtene i 2022, selv om større økninger også er mulig, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

6) AUSTRALIA

Ettersom økonomien kommer seg smart og inflasjonen når en 20-års høyeste på 5,1 %, hevet Reserve Bank of Australia (RBA) overraskende renten med 50 basispunkter 6. juni. Det var RBAs andre beslutning på rad etter måneder med insistering på politikkinnstramming. var langt.

Pengemarkedsprisene steg ytterligere 50 basispunkter i juli.

7) SVERIGE

En annen etternøler i kampen mot inflasjonen, Sveriges Riksbank hevet renten med et halvt prosentpoeng 30. juni til 0,75 %.

Flyttingen var Sveriges viktigste på over 20 år.

Så sent som i februar hadde Riksbanken spådd uendret politikk frem til 2024, men sentralbanksjef Stefan Ingves forventer nå at rentene vil nå 2 % tidlig i 2023 og sa at bevegelser på 75 poengbasis er mulige.

8) EUROZONE

Ettersom inflasjonen i eurosonen nådde 8,6 % i juni, vil Den europeiske sentralbanken (ECB) heve renten med 25 basispunkter 21. juli for første gang siden 2011 og igjen i september .

Banken akselererer også arbeidet med et verktøy for å begrense fragmenteringen av obligasjonsmarkedet innenfor blokken. Fra 1. juli vil den også bruke inntektene fra forfallende tyske, franske og nederlandske obligasjoner til å kjøpe gjeld i svakere markeder som Italia.

GRAFISK: ECB-prioritet https://fingfx.thomsonreuters.com/gfx/mkt/zjpqkzexjpx/Pastedper cent20imageper cent201657729497051.png

9) SVEITS

Den 16. juni hevet den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) uventet sin rente til -0,75 %, verdens laveste, med 50 basispunkter, noe som sendte francen til værs.

Francens nylige svakhet har bidratt til å presse sveitsisk inflasjon til 14-års høyder, og SNB-guvernør Thomas Jordan har sagt at han ikke lenger ser på francen som høyt verdsatt. Dette åpnet døren for spill på ytterligere renteøkninger; et trekk på 100 basispunkter er nå satt til september.

10) JAPAN

Dette etterlater Japan som den gjenstridige duen.

Den 18. juni holdt det rentene ultralave og lovet å forsvare sitt tak på obligasjonsrentene med ubegrensede obligasjonskjøp. Den har 10-års avkastning i et område på 0% til 0,25%.

BoJ-sjef Haruhiko Kuroda understreket sin forpliktelse til å opprettholde stimulansen, selv om Kuroda, i et nikk til yen-svakheten, kalte den raske nedgangen til 24-års laveste nivåer «uønsket» ettersom den økte usikkerhet.

Hedgefond, i mellomtiden, satser på at de ikke kan opprettholde enorme obligasjonskjøp på ubestemt tid. BoJ kan også møte politisk press, ettersom inflasjonen kan overstige 2 %-målet for andre måned på rad og et valg nærmer seg i juli.

GRAFISK: Bank of Japan er den siste https://fingfx.thomsonreuters.com/gfx/mkt/klvykrzggvg/Pastedper cent20imageper cent201655441669556.png