Våre evner til å lese og forstå en tekst avhenger av flere faktorer.

«Dette inkluderer å avkode tekster, lære bokstavene i alfabetet og kjenne forskjellige ord og hvordan de høres ut. Men ordforrådet er også viktig,» forklarer professor Hermundur Sigmundsson fra Universitetets psykologiavdeling. Norsk Vitenskaps- og Teknologisk Institutt (NTNU).

Han står bak en spesialutgave av Frontiers in Psychology i samarbeid med professorene Heikki Lyytinen ved University of Jyväskylä og Elena L. Grigorenko fra University of Houston.

De fleste kan lære å knekke koden ved å lese

Å dechiffrere lesekoden, det vil si å lære bokstavene i alfabetet og de forskjellige ordene, er selvfølgelig en av nøklene til å forstå en tekst. Uten den kommer du ikke langt.

Heldigvis er de fleste i stand til å lese, forutsatt at de har skikkelig opplæring.

– Rundt 2 til 4 prosent av oss har vanskeligheter med å lese på grunn av underliggende biologiske faktorer. Alle skal kunne lære å lese uten store problemer, sier professor Sigmundsson.

Professor Heikki Lyytinen mener også at de fleste bør kunne tilegne seg gode leseferdigheter med passende leseopplæring.

I en islandsk studie utført på Vestmannsøyene klarte 48 av 48 1. klassebarn å knekke lesekoden når de fikk riktig type opplæring. Året etter lyktes 47 av 48. De fleste kan knekke lesekoden hvis de får muligheten, hvis de bruker riktig metode, hvis de får utfordringer som står i forhold til deres ferdigheter, hvis de foretar seg mye målrettet praksis og drar nytte av god oppfølging. Dette er de gode nyhetene.

Det er imidlertid ikke nok å vite hvordan man leser et ord. Du må også vite hva ordet betyr. Det er et spørsmål om ordforråd som krever enda mer av oss.

Ordforråd er noe du må jobbe med hele livet.

«Vi må jobbe med vokabularet vårt fra fødselen, gjennom skoleårene våre, og til og med gjennom hele livet,» forklarer professor Sigmundsson.

Det er her forskjellene mellom kjønnene viser seg. Det er en kjent sak at flere gutter enn jenter har vanskeligheter med å lese. Ordforråd er nok en stor del av problemet.

Vi utfordrer og utvider vokabularet vårt på mange måter; som kreativ skriving eller å presentere et show. Men måten gutter og jenter oppdras på, spiller også biologi og vaner en rolle.

Gutter har vanskeligheter med leseforståelse i alle de 67 landene der det gjennomføres PISA-tester. I de nordiske landene sliter guttene mest på Island og Norge, hvor henholdsvis 34 prosent og 26 prosent av guttene ikke leser godt nok til å forstå en tekst som presenteres for dem etter å ha fullført 10 år på skolen .

«Samlet sett er det sannsynligvis en større utfordring for gutter å utvide ordforrådet,» sier professor Sigmundsson.

Gutter har en tendens til å ha mindre ordforråd fordi de leser mindre

– Forskning viser at voksne snakker mindre med gutter enn med jenter fra fødselen av, sier Sigmundsson.

Dette kan ha sammenheng med at jentebarn ofte babler mer og derfor får flere svar.

Vi leser også mindre for gutter enn for jenter, og det er en annen stor faktor.

– For å forbedre leseforståelsen må vi lese mye, spesielt bøker. Også her møter gutter større utfordringer, sier professor Sigmundsson.

I en norsk undersøkelse for noen år siden svarte dobbelt så mange gutter som jenter at de ikke hadde lest en eneste bok det siste året – 17 prosent mot 9 prosent. Dette fører til at guttene raskt faller bakpå. Kanskje får de diagnosen dysleksi, uten at det er sikkert at de egentlig lider av det. Men utfordringene de møter med lesing og leseforståelse skyldes ofte manglende praksis.

Les og skriv, og du vil forbedre deg

Professor Elena L. Grigorenko sier at begrepet dysleksi ofte blir misbrukt. Hun mener vi bør fokusere på å finne ut nøyaktig hvilke problemer barn står overfor og lansere tilleggsopplæring som tar for seg den spesifikke problemstillingen.

– Spesifikk opplæring lar oss bygge nevrale nettverk, så målrettet opplæring kombinert med god oppfølging er avgjørende for å utvikle ferdigheter og kunnskap som vi kan bruke til å forbedre oss.

Utfordringen er da å utvide vokabularet gjennom kreativ skriving, lese bøker og lære å forstå disse bøkene, forklarer professor Sigmundsson.

Referanser: Heikki Lyytinen, Hermundur Sigmundsson, Elena L. Grigorenko. Redaksjonelt forskningsemne publisert i Frontiers Letter-sound knowledge, Reading, Reading Comprehension and Full Literacy. Foran. Psykologisk. Sekund. Pedagogisk psykologi. Bind 14 – 2023. doi: 10.3389/fpsyg.2023.1292457