Hvordan skal et universitet håndtere en søknad fra en massemorder?

Det var spørsmålet Universitetet i Oslo stilte da den norske massemorderen Anders Behring Breivik søkte fra fengselet for å få sin grad i statsvitenskap.

I juli 2011 drepte Breivik 77 mennesker i et terrorbombe- og våpenangrep i Oslo og øya Utoya.

Universitetets beslutning om å undervise i det eller ikke, ble gjort spesielt vanskelig fordi noen av personene Breivik drepte var venner av studenter ved universitetet.

Han hadde til og med utpekt universitetsprofessorer som mål i sitt høyreekstreme «manifest».

Og i det universitetets prorektor kalte et «traumatisk paradoks», ville Breiviks valgte grad innebære å studere selve de politiske institusjonene som hans ekstremistiske ideologi hadde angrepet.

Likevel, for tre år siden gikk universitetet med på å la Breivik studere under strenge betingelser, og han fortsatte som bachelor, og tok et kurs som inkluderer politisk teori, partipolitikk, offentlig administrasjon og internasjonale relasjoner.

Kursmateriell gis til ham av en fengselsbetjent, og han har ingen kontakt med studenter eller akademikere eller tilgang til Internett.

Universitetet sa at undervisningen ved Breivik (som siden har besluttet å endre navn) var ment for å respektere fangenes rettigheter til å ta høyere utdanning hvis de oppfyller opptakskravene.

Tidligere rektor Ole Petter Ottersen sa det var «for vårt eget beste, ikke hans».

Professor Svein Stolen ble rektor i Oslo i fjor og deler sin forgjengers avgjørelse.

«Det er ingen enkelt oppfatning i et stort universitet, og det er vanskeligere for de som er direkte berørt, men til en viss grad føler jeg at vi kollektivt er glade for å ha valgt denne løsningen,» sa han.

«Det var ikke lett, men jeg tror det var en slags prinsipiell handling fra universitetets side.»

Professor Stolen sa at universitetets første vurdering før de godtok Breiviks søknad var velferden til studenter og ansatte.

«Det var ekstremt viktig å ta vare på andre studenter, lærere og administrasjon, så det var mye diskusjon om hvordan vi kan sikre at dette ikke påvirker dem for mye,» sa han.

Professor Ase Gornitzka, prorektor i Oslo, sa hun så Breiviks angrep som delvis rettet mot universitetet, siden det er en del av Norges liberale og demokratiske politiske orden.

Hun sa at universitetets svar var i tråd med det bredere norske svaret til Breivik.

«Det er veldig diskret og det er en del av den generelle følelsen i Norge at det ikke er plass til det,» sa hun.

«Han har rett ved lov til å studere, men han kan selvfølgelig ikke komme hit og engasjere seg slik vanlige studenter gjør.»

Thomas, tidligere studentrepresentant ved Universitetet i Oslo, kjente personer som ble drept i angrepet og nekter nå å hylle Breivik ved å si navnet hans.

«Ikke på grunn av frykt, men fordi han ikke fortjener det,» forklarte han. «Berømmelse er det han ønsket.»

Han frykter at Breivik vil følge denne veien kun for å vise at han har endret seg og dermed forsøke å komme seg ut av fengselet.

Thomas støtter likevel universitetets beslutning.

«Jeg kan ikke se at det kommer ut [of prison]men hvis han gjør det, er det bedre at han er en utdannet mann enn hvis han ikke er det,” sa han.

«Hevn er ikke en del av straffesystemet, det tjener rehabilitering.»

Emil, som er nyutdannet ved universitetet, sa at han mente Oslo-lederne gjorde det rette, selv om det var en kontroversiell avgjørelse.

– Da Anders Behring Breivik gjorde denne grufulle tingen, var det en test for Norges liberale politikk. Men utdanning kan bare være bra for ham, sa han.

Er universitetets beslutning og respons spesielt norsk?

Landet er kjent for sin frihet, toleranse og likhet, og kanskje ville et universitet i Storbritannia eller USA ikke ha akseptert noen med Breiviks kriminelle rulleblad.

Anthony Seldon, visekansler ved University of Buckingham, sa at han ville ha utsatt beslutningen til familiene til Breiviks ofre.

«Jeg tror dypt på kraften til utdanning for å forbedre mennesker og kraften til forløsning,» sa han.

«Men denne mannen har gjort så ubeskrivelige grusomheter mot så mange mennesker at det ikke er opp til universitetet å bestemme,» sa han.

«Hvis ofrenes familier overveldende tror at han kan få en høyskoleutdanning og han uttrykker anger, bør han gjøre det. Men hvis det forårsaker dem enda mer sorg, så nei, nei.»

Syv år etter angrepet sa Thomas at Norge endelig hadde kommet seg etter de tragiske hendelsene.

– Først nå har Norge kommet tilbake til der det var, sa han. «Vi er ikke lenger ofre.»

Redaktøren for Global Education er sean.coughlan@bbc.co.uk