I Norge er det økende bekymring for at krigsutbruddet i Midtøsten vil avlede oppmerksomheten fra Russlands krig mot Ukraina. Den norske regjeringen avviser på det sterkeste å redusere støtten til Ukraina, selv om den har budsjettert med 2,5 milliarder kroner mindre til militærhjelp neste år.

Arbeidssenterets regjering har foreslått å gi Ukraina 7,5 milliarder kroner i militær støtte gjennom sitt Nansen-program, som lover 75 milliarder kroner i militær og humanitær støtte de neste fem årene. Det kan sammenlignes med 10 milliarder kroner i militærhjelp i år, og det irriterte lederen for opposisjonspartiet Venstre, Guri Melby.

– Jeg frykter at (Russlands president Vladimir) Putin vil se dette som et signal fra statsminister (Jonas Gahr) Støre om at Norge mister interessen for Ukrainas kamp, ​​sa Melby til avisen. Dagens Næringsliv (DN) tidligere denne uken. – Regjeringen må derfor ikke foreta disse reduksjonene. »

Ifølge Melby, «vil skjebnen til Ukraina ikke bare avgjøres på slagmarken, men også i budsjettene til landene som støtter det i krigen mot Russland.» Hun la til at hennes parti «derfor advarer sterkt mot å redusere regjeringens militære støtte til Ukraina. Det er ikke nok.»

Norge er et av få land å godkjenne en femårig bistandsplan for Ukraina, med en samlet bevilgning på 75 milliarder kroner (7,5 milliarder USD) som forventes å utgjøre rundt 15 milliarder kroner årlig i militær og humanitær bistand. Melby argumenterer for at halvparten som i dag tilbys til militærstøtte bør økes til minst 10 milliarder kroner, noe partiet hans foreslår i sitt alternative statsbudsjettforslag for neste år.

Støre stilte spørsmål om dette til sin utenriksminister Espen Barth Eide, som kategorisk avviste enhver reduksjon i militærhjelpen til Ukraina. Snarere, sier han, kan beløpene som betales årlig ganske enkelt variere fra år til år, avhengig av behov.

– Det er ingen grunn til å tvile på at norsk støtte til Ukraina er på vei ned, mens Stortinget vedtok en robust støttepakke på 75 milliarder kroner over fem år, sa Eide. DN. Han bemerket for eksempel at Norge bidrar med 11 milliarder kroner til militær støtte i år, med 10 milliarder kroner fra Nansen-programmet og ytterligere en milliard donert før programmet ble vedtatt.

«Nansen-programmet nyter bred politisk støtte,» understreket Eide, «og siden liberalistene selv deltok i beslutningen, er det fleksibelt i fordelingen av midler for hvert budsjettår, avhengig av behovene til «Ukraina».

Norge forventer også å ta imot flere rekordtall av ukrainske flyktninger og forbereder seg på å gjenbosette rundt 37 000 flere neste år. – Vi vil fortsette å vise solidaritet og ønske vår andel av mennesker som flykter fra krig velkommen, sa arbeidsminister Tonje Brenna i forrige uke. Hun advarte imidlertid om noen kutt i gjenbosettingsprogrammer ettersom Norge nå er vertskap for flere ukrainere enn Sverige, Danmark og Finland til sammen. Lokalsamfunn over hele landet sliter med å møte kravene til bolig, utdanning og sosiale tjenester til de anslagsvis 65 000 innbyggerne som allerede er i Norge.

Eide kunngjorde denne uken at Norge ytterligere styrker sin humanitære støtte med en milliard dollar.krone stipend til Ukraina som deles ut gjennom Norges Røde Kors og Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Folkehjelpen, Caritas Norge, Redd Barna (Red Barna) og NORCAP sivile forberedelsesstyrke.

«Ukrainerne er på vei inn i en ny kald vinterkrig,» sa Eide. «Mer enn 18 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. De brutale russiske angrepene på det ukrainske folket fortsetter med full styrke.» Pengene forventes å bli brukt til utdanning, helse og psykologisk støtte, der Norge også trapper opp innsatsen for å eliminere landminer og eksplosiver.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram bestred på sin side opplysningene som ble publisert i avisen. Postposter denne uken var noe av forsvarsutstyret som ble sendt fra Norge til Ukraina defekt. Det sa en ukrainsk offiser Postposter at bare fire av de 12 M-109-tankene levert til Ukraina, for eksempel, fungerte som designet. Gram sa at han var klar over at utstyret ble brukt mye mer enn i fredstid og at det hadde skjedd sammenbrudd.

Norge donerte imidlertid utstyret etterspurt av ukrainske myndigheter, «og vi gjør det i nært samarbeid med våre allierte og partnere,» sa Gram, og la til at alt utstyr ble «vedlikeholdt, reparert og testet» før det ble frigitt. . «Det er helt naturlig at det også må vedlikeholdes og repareres i Ukraina, siden det brukes i en krigssituasjon,» la Gram til. Han sa at ukrainske tjenestemenn uttrykte takknemlighet for utstyret, ammunisjonen og luftvernsystemene mottatt fra Norge.

«Krigstrøtthet»
Kai Eide, en pensjonert norsk diplomat og tidligere FN-utsending, skrev i en avis Klasseleir denne uken, etter 18 måneder med krig, setter trettheten inn, «og så eksploderte Midtøsten» i krig også. «Regjeringer og media avleder oppmerksomheten fra Ukraina til den nye katastrofen» i Gaza, en «tragedie» som vil påvirke Ukraina i lang tid. Nå må også Ukraina og Gaza etter hvert bygges opp igjen, med Kai Eide som spår «tøff konkurranse om økonomiske ressurser fremover», spesielt ettersom Norge også leder den internasjonale givergruppen for Palestina.

Utenriksminister Eide er fortsatt standhaftig i Norges støtte til Ukraina og innsats for å oppnå fred i Midtøsten. – Ukraina kan stole på Norges fortsatte og sterke støtte, sa Eide. DNog legger til at statsminister Støre også gjentok dette i en nylig samtale med den ukrainske lederen Volodomyr Zelensky.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund