Trykk på play for å lytte til denne artikkelen
Uttalt av kunstig intelligens.
Russiske skip utgjør en trussel i nordiske farvann ettersom Moskva tar økende risiko i etterretningsinnhenting, har Norges statsminister advart, akkurat som EU-ledere fokuserer på sikkerheten til viktige maritime energianlegg.
Jonas Gahr Støres advarsel kom samme dag som ni europeiske land gikk med på å utvide vindkraftproduksjonen i Nordsjøen, men advarte også om at de måtte iverksette ytterligere tiltak for å beskytte disse installasjonene. Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz har kalt sikkerheten til energiressurser et «høyt prioritert spørsmål».
En undersøkelse av dansk, finsk, svensk Og norsk Offentlige kanaler oppdaget at Russland brukte sivile skip for å samle etterretning om militære aktiviteter og kritisk infrastruktur i regionen.
Norge, et NATO-medlem, er en stor energileverandør til Europa og overvåker svært sensitiv kritisk infrastruktur som olje- og gassanlegg.
I et intervju med POLITICO i Brussel på mandag sa den norske lederen – en tidligere mangeårig utenriksminister som har vært statsminister siden 2021 – at selv om slik aktivitet «ikke er ny», tar myndighetene likevel «de tiltak som er nødvendige for å ivareta». Norges sikkerhet – nøkkelanlegg.
– Denne trusselen er fortsatt aktuell i dag, sa Støre basert på en etterretningsanalyse. «Vi følger det nøye,» la han til.
«Russland etter omstendighetene [is] viser vilje til å ta mer risiko.
Norge er en av grunnleggerne av NATO, og er en sentral aktør innen regional sikkerhet.
«Jeg tror et nært samarbeid med partnere og allierte er avgjørende,» sa statsministeren og la til at «Norge er øynene og ørene til NATO i nord.»
Men i et godt naboskaps ånd må landet også holde en nøye balanse i hvordan det motvirker mistenkelig virksomhet til sjøs.
– Det er et viktig prinsipp i havretten, det om sikkerhet og fri passasje – dette er viktig for Norge som en stor sjøfartsnasjon, sa Støre. «Men vi er også veldig klare på hva vi ser på som en etterretningstrussel fra Russland.»
Forholdet er på et lavt nivå noensinne, men kan endre seg i fremtiden, la han til, «og vi bør forberede oss på det ved å være konsekvente og forutsigbare på lang sikt igjen.»
Investering i Ukraina, NATO
Selv om Norge ikke er medlem av EU, samarbeider Norge om prosjekter for å kjøpe ammunisjon til Ukraina og har også trappet opp sin langsiktige støtte til landet.
«Lange produksjonslinjer,» sa Støre om ammunisjonsmangel, «minner oss om at vi må ruste industrien vår til å levere det som trengs.»
Norge har forpliktet seg til Ukraina i fem år med flere interessenter, bemerket han, om å gi rundt 1,5 milliarder euro per år til forsvars-, humanitær- og sikkerhetshjelp.
Denne flerårige forpliktelsen, sa statsministeren, «sender et signal om at vi er i dette på lang sikt.»
«En del av det er selvfølgelig å hjelpe Ukraina med å forsvare seg selv – forhåpentligvis avslutte krigen og deretter starte Ukrainas gjenoppbyggings- og moderniseringsfase. »
Og i forkant av NATO-ledernes toppmøte i Litauen i sommer tok statsministeren også opp den pågående debatten om fremtiden til alliansens nåværende mål om å bruke 2 % av den økonomiske produksjonen til forsvar.
«Jeg tror det viktige her er å opprettholde et høyt investeringsnivå, men også å understreke kvaliteten på investeringen.»
Angående det faktum at Tyrkia og Ungarn fortsetter å blokkere Sveriges NATO-medlemskap ved å nekte ratifikasjon av deres parlamenter, gjorde Støre det klart at Stockholms medlemskap burde være en fullført avtale.
«Jeg håper at alle allierte vil oppnå dette,» sa han, «senest ved toppmøtet i Vilnius.»
Federica Di Sario bidro med rapportering
«Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker.»