I det siste har det argentinske flyvåpenet (Fuerza Aérea Argentina eller FAA) befunnet seg i et kritisk tidspunkt når de skal velge sitt neste kampfly. En av konkurrentene i dette løpet var Tejas Light Combat Aircraft (LCA), et indisk lett kampfly. Etter hvert som situasjonen utviklet seg, var imidlertid ikke lenger Tejas LCA med i konkurransen.

I følge den nasjonale dagsavisen La Nacion ble avgjørelsen tatt av et team av eksperter fra det argentinske forsvarsforumet, som analyserte alle alternativene som ble presentert for modernisering av de væpnede styrkene.

Argentinas beslutning om å velge fire brukte amerikanskproduserte P-3-fly fra Norge har viktige implikasjoner. Det er viktig å forstå faktorene og dynamikken som førte til dette resultatet og hva det betyr for det bredere geopolitiske landskapet, spesielt i sammenheng med Indias økende innflytelse innen forsvar og sikkerhet Argentinas valg innen kampfly.

Juan Battaleme, direktør for det argentinske rådet for internasjonale relasjoner (CARI), ga verdifull informasjon til Financial Express Online fra Buenos Aires. Han understreket kompleksiteten i den argentinske situasjonen, spesielt på grunn av den nåværende valgperioden. Oppkjøpet av brukte P3-fly fra Norge har reist spørsmål om retningen landet tar med tanke på flykjøp.

Ifølge ham, «Siden India nettopp har kjøpt et nytt P8-fly fra USA, vil kompatibilitetsmatrisen være enda større. På flere spørsmål jobber India tettere med Vesten.

Til tross for usikkerhet rundt flykjøp, anerkjenner Battaleme, en ekspert på internasjonal sikkerhet, forsvar og geopolitikk, Indias status som en ledende våpenleverandør. Ifølge ham er ikke Indias militære evner dårligere enn vestlige komplekser, og i noen aspekter kan de til og med sammenlignes med Kinas. Denne anerkjennelsen av Indias forsvarsdyktighet åpner døren til lovende muligheter i forsvarssamarbeidet mellom India og Argentina, spesielt på områder som digital teknologi og droner. Utsiktene til forsterket samarbeid mellom disse to nasjonene, drevet av gjensidige interesser innen forsvar og teknologi, tar fart, observerer han.

ACV vs andre

Innenfor kampfly sto det indiske selskapet Tejas LCA overfor to andre alternativer: brukte danske F-16 A/B Fighting Falcons og nyproduserte Chengdu JF-17 Thunder Block Three jagerfly fra Kina. Denne konkurransen vakte betydelig oppmerksomhet, med geopolitiske implikasjoner som strakte seg langt utenfor Argentinas grenser.

Spesielt USA har vist stor interesse for at Buenos Aires velger F-16. Denne interessen er forankret i det strategiske målet om å hindre Kina i å få ytterligere fotfeste i Latin-Amerika. USAs sørkommando, under ledelse av general Laura Richardson, har eksplisitt uttrykt bekymring for Kinas økende tilstedeværelse i Latin-Amerika. Kinesiske investeringer i regionen blir sett på som trekk som bringer Kina nærmere amerikanske territorier, noe som vekker sikkerhetsbekymringer. Selv om det ennå ikke finnes kinesiske militærbaser på den vestlige halvkule, har Kinas pågående infrastrukturinvesteringsprosjekter i regionen ført til spekulasjoner om muligheten for slike baser i fremtiden.

US Defense Security Cooperation Agency (DSCA) spilte en rolle i dette scenariet. I slutten av juli varslet DSCA den amerikanske kongressen om godkjenning av tredjepartsoverføringer til Argentina. Dette inkluderte potensielt anskaffelse av opptil seks danske F-16 Block 10-fly og 32 danske F-16 Block 15. Den estimerte verdien av denne avtalen var $338 millioner, men det er viktig å merke seg at disse danske flyene allerede hadde gjennomgått en mid-life oppgradering, noe som gjør dem kompatible med den mer avanserte C/D-serien i 2005. Tallene Beløpene som presenteres i DSCA-varslinger er ofte veiledende og fungerer som et «tak» for den totale anskaffelsen av programmet over flere kjøp, så den endelige mengden kan variere.

Rollen til Chengdu JF-17 Thunder Block Three jagerfly i denne konkurransen gir en unik dimensjon til Argentinas kampflyutvalg. JF-17, designet av Chengdu Aircraft Corporation (CAC) i Sichuan-provinsen, Kina, presenterte et interessant forslag. Flyets opprinnelse går tilbake til J-7, en omvendt utgave av Mikoyan MiG-21, med en karakteristisk todelt innløpskonfigurasjon. Dette prosjektet har fått ny fart takket være det langvarige samarbeidet mellom Kina og Pakistan.

Den felles innsatsen, som resulterte i JF-17 Thunder, var preget av etableringen av en produksjonslinje ved Pakistan Aeronautical Complex (PAC) i Kamra. Spesielt avvek den endelige utformingen av JF-17 fra de opprinnelige konseptene ved å inkorporere utenlandsk elektronikk ombord og en russiskprodusert NPO Klimov Isotov RD-93MA-motor, i motsetning til en kinesisk flymotor. Klimov-kraftverket var en enmotors tilpasning av MiG-29s RD-33-motor, med tilbehørspakken omplassert til bunnen av motoren.

Argentina fikk et tilbud om 15 til 20 JF-17 jagerfly. Mens noen enheter ville bli produsert ved Pakistans Kamra Aeronautical Complex, var det også diskusjoner i gang om utsiktene til samproduksjon i Argentina, et fristende perspektiv for den lokale regjeringen.

Det som er spesielt bemerkelsesverdig er at selv om JF-17 offisielt er klassifisert som et Pakistan-laget fly, dreide hele diskursen seg om interaksjoner med kinesiske myndigheter.
Dynamikken på spill i Argentinas kampflyutvelgelsesprosess gjenspeiler kompleksiteten til moderne forsvarsanskaffelser. Når man vurderer alternativene F-16 og JF-17, spiller flere faktorer inn.

En nøkkelfaktor er flyets alder. F-16-flyene som tilbys Argentina er rundt fire tiår gamle og har blitt mye brukt. Til sammenligning tilbyr JF-17 et mer moderne alternativ. Denne aldersfaktoren vekker bekymring for holdbarheten og levetiden til F-16-ene, som allerede har vært utsatt for streng bruk gjennom årene.

Forslaget som involverer Chengdu JF-17 Thunder Block Three-jagerflyet foreslår minimum 15 nye enheter, med potensielle forhandlinger om flere partier i fremtiden. Denne tilnærmingen presenterer en mer fleksibel og skalerbar oppkjøpsstrategi for Argentina.

Avslutningsvis har Argentinas valg av kampfly bredere implikasjoner for dets forsvarsevne og geopolitiske posisjonering. Mens utgangen fra konkurransen til indiske Tejas LCA var uventet, åpnet det muligheter for å styrke forsvarssamarbeidet mellom India og Argentina, spesielt på områder som digital teknologi og droner. Valget mellom F-16 og JF-17 fremhever kompleksiteten i moderne forsvarsanskaffelser, der alder, pakkestruktur og geopolitiske faktorer alle spiller en sentral rolle. Når Argentina tar disse hensyn, vil beslutningen den tar ikke bare forme forsvarsevnen, men også ha implikasjoner for den bredere regionale maktbalansen i Latin-Amerika.