30. oktober 2023 | Oslo, Norge [Nils-Petter Enstad with tedNEWS]

En lørdagskveld i mars 1973 ble norske seere som så «Laurday Night with Erik Bye» introdusert for et ungt par som drev en kristen ungdomstjeneste i Bergen. Det var Monica og Per de Langes debut i landet, og sang den åndelige sangen «Wayfaring Stranger». Mens de sang seg inn i seernes hjerter, mandag morgen var Arne Bendiksen på telefonen: han ville ha dem i innspillingsstudioet.

Det er 50 år siden, men de liker fortsatt å synge i kirker og for de som inviterer dem. Repertoaret er variert og bredt, fra salmer og sanger til folke- og barnesanger. Året etter signering for Bye ble de invitert til Odd Grythes program «På direkte». Her fremførte de «The Heavenly Worship» og for mange ble det parets signatursang. Samme år deltok de i programserien «Fresh Faces in Television». Med kontrabass og gitar har dette gledesfylte adventistparet blitt kjent for mange gjennom konserter og innspillinger.

Hvor ellers kunne engelskmennene og nordmennene møtes?

Det var på Newbold College i England at Per møtte – typisk engelskkvinne Monica Vine. Han var der for å studere teologi og hun studerte musikk med piano som hovedinstrument. Begge deltok i en sanggruppe som reiste for å knytte høyskolen sammen med ungdom fra den lokale kirken. All det å turnere sammen, øve sammen, spise sammen, tilbe sammen – gjorde at spesielt to bandmedlemmer ble spesielt godt kjent. Ekteskapet fant sted 31. mai 1970. Året etter flyttet de til Norge.

I Bergen engasjerte de seg i ungdomsarbeidet og ble også venner i Ten-Sing-bevegelsen som blomstret på den tiden. Neste stopp var Mandal, deretter Naustdal, Oslo og senere også Mjøndalen.

En flytting til USA

I 1980 dro familien på fire fra Norge til USA. De ble der i fire år og utnyttet tiden godt: Monica utdannet seg til sykepleier, Per tok først en mastergrad, deretter en doktorgrad i folkehelse, og familien vokste til fem personer med fødselen av parets tredje sønn.

Før de dro dit, hadde de spilt inn sin fjerde LP, «The Tree». Når de ser tilbake, sier de at de sannsynligvis burde ha «inkludert noen flere engelske sanger for å få kontakt med et amerikansk publikum.» Men de var også i stand til å produsere en plate i USA også, på Sunset Boulevard, kalt «Flowers on My Path». .»

På slutten av tiden i USA leide de en stor stasjonsvogn og begynte reisen hjem med å krysse USA fra vest til øst, hvor de fremførte 20 konserter planlagt over 30 dager. Det var utmattende, legger de til, «men vi fikk se mye av dette flotte landet.»

“Sabbat og salat”

Per sier at da han i samtale nevnte at han var adventist, var svaret «adventist?» Det er som sabbaten og salaten.

Uttrykket var i det minste delvis korrekt, og navnet ble sittende fast fordi adventistene feirer sabbaten og kostholdet deres er hovedsakelig vegetarisk. Per gikk mange år i folkehelsearbeid kombinert med prestetjeneste. De siste kostholdsanbefalingene fra Folkehelseinstituttet, om å spise mindre rødt kjøtt og avstå fra alkohol, ligger hennes hjerte nært. Et av hans siste arbeidsforhold var hos fylkeslegen i Agder, hvor han jobbet med folkehelsespørsmål. Han var også akademisk redaktør for det adventistiske helsebyrået «Sunnhetsbladet» og skrev boken «Ha det godt – lenger». Han underviste i en rekke røykesluttkurs gjennom årene og var sterkt involvert i avholdsarbeid.

Paret ble også involvert i å fremme og distribuere Bibelen. I 2016 mottok de «Bibelprisen» fra Det Norske Bibelselskap «for sitt 40-årige engasjement for Bibelen gjennom sang og musikk».

Bjørbekk og pensjonistårene

Det var i 2002 at Per og Monica kom tilbake for å bo på Bjorbekk, ved Arendal, der Per vokste opp som barn, og i huset som ble bygget av morfaren i 1915. Han var da fylkesgartner i Gamle Aust-Agder, men startet opp. sin egen hagevirksomhet.

Pers etternavn, med det litt fremmede «de», kommer fra hans huguenot-forfedre på farssiden. De slo seg ned i Holland på 1600-tallet, og tok «de Lange» som etternavn.

Pers mors etternavn var Lange, og tidligere utenriksminister Halvard Lange samt hans far, Nobels fredsprisvinner Christian Lange, tilhørte hans mors familie.

– Så vi kunne nok kalt oss Lange de Lange, men det blir litt langt, sier Per med et blunk.

Monicas foreldre var Raymond og Margaret Vine (kjærlig kjent som Ray og Peggy). Ray fungerte som minister på British Union Conference, som startet i Hull (North England Conference) og sluttet i Oxford i 1978. Peggy var opprinnelig fra Nord-Irland. Fra 1966 til 1978 var Ray redaktør for Stanborough Press, og fulgte den gjennom overgangsårene fra Stanborough Park, Watford, til Grantham, Lincolnshire. Monicas tvillingbrødre, Richard og Robert, begge pastorer, er nå pensjonert i Bournemouth, England.

For å oppmuntre medlemmene han tjente, avsluttet Monicas far, Ray, ofte sin preken med Jesu ord:

«Godt gjort, gode og trofaste tjener. Du har vært trofast en stund; Jeg vil gi deg mye arbeid. Gå inn i din herres glede. (Matteus 25:23)

I samme ånd, for dine 50 år med tjeneste, ved å tilby musikk full av glede om Jesus som du både elsker og kjenner – sier vi «takk».

Per og Monica de Lange er født i henholdsvis 1948 og 1949. Siden 1973 har de gitt ut syv album med kristne sanger, barnesanger og folkesanger. Deres siste dobbeltalbum er fra 2008, «A Life in Song».

DE original versjon av denne historien ble publisert i nettutgaven av Adventnytt. Nils-Petter Enstad er medlem av Frelsesarmeen i Norge. Divrig Neal bidro med denne artikkelen til tedNEWS. Utvalgt bilde: Monica og Per de Lange synger under Norges Forbundskonferanse 2015 på Tyrifjord ungdomsskole, 21.-24. mai 2015. Med tillatelse fra Adventist Media Exchange / 100093655. Foto fra Bibelselskapets priser: Courtesy of Adventist Exchange/100065651.