NYHETSANALYSE: Det er sju uker siden velgerne i den norske hovedstaden forlot sin tidligere Ap-grønne kommunestyre. De fleste trodde Høyre hadde vunnet, men deres leder i Oslo Jeg endte opp med å slite med å danne det som er nå bare en ny minoritetskoalisjon med de liberale som må regne med støtte fra det høyreorienterte Fremskrittspartiet og KrF.

Dette er ironisk, siden Eirik Lae Solberg ledet den konservative seksjonen i Oslo som fikk nesten 33 prosent av stemmene. Han var derfor bestemt til å etterfølge Raymond Johansen, hvis Arbeiderparti kun hadde fått 18,5 prosent, som leder av Oslo kommunestyre. Også Høyres Anne Lindboe virket trygg på å bli Oslos nye ordfører, og det ble hun.

Solberg (ingen relasjon til konservativ leder Erna Solberg) og Lindboe måtte likevel tåle nesten to måneder med politisk krangel initiert av Venstres Hallstein Bjercke, som fikk 9,1 prosent av stemmene i Oslo. Høyre og liberale kommer generelt godt overens og har delt regjeringsmakt i årevis, både lokalt og nasjonalt.

Bjercke hadde imidlertid til hensikt å opprettholde en grønn profil for Oslo og ville ikke styre hovedstaden med det oljevennlige og mye mer konservative Fremskrittspartiet. Bjercke prøvde til og med å overbevise Miljøpartiet De Grønne, som har styrt Oslo med Ap og Sosialistisk Venstreparti de siste åtte årene, til å bytte side og slutte seg til den konservativ-liberale koalisjonen. De Grønne, som fikk rundt 10 prosent av stemmene, var ikke interessert og forsøkte da angivelig å lokke de liberale til den venstreorienterte rødgrønne leiren.

Krangelen trakk ut, de fleste fant sted bak lukkede dører, mens Bjercke også motsatte seg å gå inn i en koalisjon med Fremskritt. Progrès ønsket heller ikke å styre med ham og de liberale, og ønsket heller ikke å støtte en regjering den ikke var medlem av. Flere norske medier rapporterte mandag at nasjonale Fremskrittsledere endelig hadde grepet inn og beordret et slags kompromiss, for å holde ting så konservativt som mulig i hovedstaden.

Dette ga opphav til en minoritetskoalisjon bestående utelukkende av konservative. (Høyre) og de liberale (Venster) som Solberg presenterte tirsdag, ledsaget av en «politisk samarbeidsavtale» med Fremskritt (Frp, som fikk 6 prosent av stemmene i Oslo) og de små Kristelig Folkeparti (KrF1,7 prosent) i løpet av de neste fire årene.

De fire partiene er enige på Høyres Solberg som regjeringssjef og Lindboe som ordfører, men også at Julianne Ofstad i Fremskritt skulle bli varaordfører og Magnus Birkelund i Fremskritt skulle lede byens miljø- og samferdselskommisjon. Dette førte til mumling i Fremskritt om at partiet hadde valgt posisjon fremfor politikk, selv om Progess også klarte å sikre mer midler til veioppussingsprosjekter i Oslo som bevisst hadde blitt neglisjert av Anti-bilgrønne og Arbeiderpartiet.

Solberg, som ønsket en firepartiflertallsregjering, kan trøste seg med sitt flertall i bystyret, og at alle var enige om at Oslo også trengte en ny bystyre. De skal nå forhandle kommunale budsjetter og i fellesskap ta opp politiske spørsmål, blant annet reduksjoner og planlagt avskaffelse av eiendomsskatt på boliger i Oslo, fremme av flere nye og rimelige boligprosjekter, billigere kollektivtransport, bygging av aldersboliger og mer offentlig-privat sektor. . partnerskap i helsesektoren.

Listen fortsetter, ettersom den nye regjeringen må håndtere Oslos høye levekostnader, mangel på helsepersonell, ungdomskriminalitet, mangel på arbeidskraft og transportproblemer, samtidig som de prøver å fortsette å redusere karbonutslipp. De vet alle hvordan velgerne ble lei av at den forrige regjeringen i 2015 innførte en tomteskatt på løftet fra Labours Johansen om at det bare skulle utgjøre «noen hundre dollar». krone» per år og at inntekten vil bli brukt til å finansiere bedre eldreomsorg. Åtte år senere har disse «få hundre kronene» blitt til tusenvis, om ikke titusenvis, av skatter knyttet til stigende eiendomsverdier, mens eldreomsorgen har gått skandaløst ned. Kommunale avgifter på de fleste andre tjenester har også økt.

Men det som gjorde mange velgere mest sinte var hvordan Ap og De Grønne også fjernet mer enn 5000 parkeringsplasser rundt i byen og erstattet dem med sykkelfelt som ofte står ubrukt. Gateparkering, som tidligere var gratis, koster plutselig selv beboere flere tusen kroner, hvis det var mulig å finne den. Oppfordringer om å bygge sykkelfelt der det var mest nødvendig, særlig i Maridalen og Sørkedalen, har for det meste blitt ignorert og har gjort beboerne sinte, spesielt når det eksisterer gateparkeringsregler, der de fortsatt eksisterer, kan raskt endres og utsette bilister for høye bøter eller tauede biler.

«Det var på tide med et maktskifte i Oslo», skriver avisen Postposter i september. Hovedstaden er nå grønnere, nye skoler er bygget og byen har blitt godt veiledet under pandemien. Postposter » skrev, men den tidligere «rød-grønne» regjeringen satte ofte tvilsomme prioriteringer og befant seg med betydelige budsjettoverskridelser på store prosjekter. «Åtte år er lang tid» Postposter » skrev, mens de konservative og liberale nå starter inn i de neste fire.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund