Så mange som 200 norske statsborgere er blant dem som er tatt i Gaza mens kampene fortsetter mellom israelske militære styrker og Hamas, som representerer Gazas palestinere. Utenriksminister Espen Barth Eide var i helgen i Kairo for å delta på møter med sikte på å levere nødhjelp til Gaza og forhindre en ytterligere eskalering av krigen i Midtøsten, samtidig som han forsøkte å la være å delta.

Minst halvparten av nordmenn i Gaza er barn. Det norske UDs kriseteam sier de jobber døgnet rundt med å få dem ut, samtidig som de oppfordrer nordmenn i Libanon til å dra så raskt som mulig, i tilfelle kampene sprer seg.

– Vi har informasjon om at det er skadde nordmenn i Gaza, og det er dette vi fryktet, sa Guro Markussen Løvaas, leder for departementets kriseteam, til Norges Radio (NRK) mandag ettermiddag. – Vi jobber med kriseteamet vårt her i Oslo og på stasjonene våre. Vi har også mange innbyggere som mangler mat og vann.

Hun sa at situasjonen forble «kaotisk og uforutsigbar» i Gaza og at departementet prøvde å holde kontakten med de som fortsatt er i Gaza via telefon, sosiale medier og andre kanaler. Utenriksminister Eide sa i mellomtiden at et team var klare til å ønske nordmennene velkommen hvis de klarte å komme seg ut, på Gazas sørlige grense til Egypt. – De vil sende eskorte gjennom Sinai som en del av en koordinert innsats som Israel må tolerere og Egypt er klar til å hjelpe, sa Eide til NRK.

Tragedien og humanitære kriser i Midtøsten De gikk inn i sin andre uke på mandag, også etter en helg med møter i Kairo mellom andre nasjoner som er opptatt av å løse konflikten. «Det er et presserende behov for å gi tilstrekkelig humanitær hjelp til Gaza,» sa Eide, som tiltrådte sin ministerrolle akkurat da den nye krisen begynte. «Videre må vi forhindre at konflikten mellom Israel og Hamas eskalerer ytterligere og får alvorlige regionale konsekvenser. Hvis vi ønsker varig fred, må vi tenke lenger enn våpen. »

Men på toppen av Kairos agenda var det Eide kalte «den enorme menneskelige lidelsen i Gaza». Eide understreket at alle parter «må overholde internasjonal humanitær lov» og at de «har en plikt til å beskytte sivile, sykehus, skoler og annen sivil infrastruktur». Sivile bør aldri brukes som skjold. Mens Norge «har vært tydelig på Israels rett til selvforsvar», sa Eide «alle disse tiltakene må gjennomføres i samsvar med humanitær lov». Sivile må beskyttes. Han understreket at «det foreløpig ikke er noe trygt sted i Gaza».

Han sa også at palestinere og israelere «har en plikt til å muliggjøre» inntreden av bistand til Gaza. Bare et lite kvantum ble endelig godkjent søndag.

Eide sa at Norge også gjør en «sterk oppfordring» for løslatelsen av rundt 200 israelske gisler som Hamas fortsatt holder fanget i Gaza. «Jeg krever at alle gisler i Gaza løslates umiddelbart,» sa han og la til at Røde Kors «må ha tilgang til alle de som er tatt som gisler.»

Norge, som har deltatt i fredsinnsatsen i Midtøsten i flere tiår, fortsetter å gå inn for en tostatsløsning på krisen, «en for israelerne, en for palestinerne», sa Eide. – Norge har vært forpliktet til dette i mer enn 30 år. Han sa videre: «Uansett utfallet av den pågående krigen, er jeg overbevist om at det ikke er noe alternativ til å gjenoppta politiske diskusjoner og fortsette fredsprosessen. 30 år etter Oslo-avtalen fortsetter Norge å tro at tostatsløsningen og en slutt på okkupasjonen vil gagne begge sider og vil være den beste måten å løse den israelsk-palestinske konflikten på.» Han la til at prosessen «har vært i en blindgate for lenge.»

Norge har opprettholdt kontakter med israelske og palestinske tjenestemenn, samt med Hamas på administrativt nivå. Mens noen konservative parlamentsmedlemmer i Stortinget ber regjeringen bryte dialogen med Hamas, avisen Klasseleir konstaterer at kontaktene fortsatte under den siste Høyre-ledede regjeringen. Statsminister Jonas Gahr Store, fra den nåværende Labour-Centre-regjeringskoalisjonen, har siden motstått å stemple Hamas som en «terroristorganisasjon», samtidig som han har nektet å anklage Israel for krigsforbrytelser. Norge har i mellomtiden fordømt de første Hamas-angrepene på Israel som utløste den nåværende konflikten og fordømt Israels blokade av Gaza.

For å lese hele Eides tale på toppmøtet i Kairo, klikk her (ekstern lenke til det norske Utenriksdepartementets nettsider).

Norge annonserte i mellomtiden et nytt bidrag på 60 millioner NOK (omtrent 6 millioner USD) for å støtte det humanitære arbeidet til FNs hjelpe- og arbeidsbyrå for palestinske flyktninger i regionen. Norge fortsetter å lede den internasjonale givergruppen for Palestina og har oppfordret andre land til også å fortsette sin økonomiske støtte. «Nå er ikke tiden for å vende ryggen til palestinerne,» sa Eide.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund