Sydney, Australia – Australiere vil gå til valgurnene på lørdag i en historisk folkeavstemning som vil avgjøre om urbefolkningen blir anerkjent i landets grunnlov gjennom et nytt parlamentarisk rådgivende råd.

Seieren til «Ja»-kampanjen vil sikre opprettelsen av Voice to Parliament, som vil tillate representanter for First Nations-samfunn å gi uavhengige råd til lovgivere om saker som angår dem.

Aboriginal og Torres Strait Islander var Australias første innbyggere, men har i stor grad blitt marginalisert siden koloniseringen av britene i 1788.

Det bor nå mer enn 980 000 urbefolkninger i Australia, eller rundt 3,8 % av befolkningen senest i 2021.

First Nations-folk er de mest vanskeligstilte i Australia, med en forventet levealder rundt åtte år lavere enn ikke-urfolk. De lider også høyere forekomst av selvmord og fengsel og har mindre tilgang til helsetjenester.

Lørdagens folkeavstemning var et av statsminister Anthony Albanese sine sentrale politiske løfter under hans vellykkede valgkamp i fjor.

Men føringen til avstemningen har skapt splittelse i Australia, med rapporter om rasisme og overgrep utløst av utbredt feilinformasjon på sosiale medier.

«De [Indigenous people] «Vi føler oss definitivt deprimerte og har en følelse av nød fordi rasismen har blitt fullstendig hardere i Australia,» sa Dani Linder, en kvinne fra Bundjalung, Kungarakany og en lektor i jus ved University of Queensland.

Meningsmålinger har konsekvent satt «nei» i ledelsen, med eksperter som peker på mangel på bipartisk støtte fra lovgivere. Dette skremte noen medlemmer av det aboriginske samfunnet.

«Vi begynner å forstå nøyaktig hva våre medaustraliere tenker om oss og hva de egentlig tenker om oss,» sa Linder til Al Jazeera.

Her er alt du trenger å vite om Australias første folkeavstemning siden 1999.

Hvordan vil valgdagen foregå?

Australiere vil bli bedt om å stemme «ja» eller «nei» på en enkelt sak ved valglokalene.

Den eksakte ordlyden ble ferdigstilt i juni og vil lyde: «Et lovforslag: å endre grunnloven for å anerkjenne de første folkene i Australia ved å etablere en aboriginal og Torres Strait Islander Voice.» Godtar du denne foreslåtte endringen?

Stemmegivning er obligatorisk og mer enn 2,2 millioner mennesker har allerede stemt i en tidlig meningsmåling ifølge Australian Electoral Commission (AEC).

På lørdag vil valglokalene være åpne fra 8:00 til 18:00 (21:00 GMT fredag ​​til 07:00 GMT lørdag). Stemmetellingen vil begynne så snart valglokalene stenger, og AEC legger ut en rullende opptelling på nettsiden sin.

Hvis det er en klar vinner, kan resultatene bli kjent allerede lørdag kveld. Men hvis avstemningen nærmer seg, kan det bli en forsinkelse i opptellingen av de gjenværende poststemmene.

Hvis «Ja»-kampanjen ønsker å vinne, må den oppnå dobbelt flertall. Det betyr mer enn halvparten av de nasjonale stemmene samt flertall i minst fire av de seks statene.

Folkeavstemninger har en rekord med fiasko i Australia, med bare åtte suksesser av 44 stemmer siden føderasjonen i 1901.

Hvordan vil stemmen fungere?

Ideen om en urfolksstemme i parlamentet ble fremmet av 250 First Nations-representanter i løpet av en møte på Uluruden berømte sandsteinsklippen i det sentrale Australia.

Medlemmer av The Voice ville komme fra First Nations-samfunn og bli valgt ut av sine andre aboriginer og Torres Strait Islander-folk. De vil tjene i en bestemt tidsperiode.

De vil gi uavhengige råd til parlamentet og regjeringen om urfolksspørsmål. De vil imidlertid ikke kunne styre eller nedlegge veto mot regjeringens politikk.

Tilhengere av The Voice håper dette vil sikre at urfolkssamfunn er bedre tjent med myndighetenes politiske beslutninger, som kan bidra til å lukke gapet mellom urfolk og ikke-urfolk i australier.

«Det er som å gå til en operasjon etter å ha konsultert pasienten, sjekket røntgenbildene deres og samlet all informasjonen du ønsker,» sa Ron Levy, førsteamanuensis ved ANU Law School, til Al Jazeera.

«Hvis du må handle på vegne av eller på vegne av noen, jo mer du snakker med dem og jo mer du snakker med dem, jo ​​bedre. »

The Voice ville ikke være den første i sitt slag – flere andre land har allerede opprettet lignende typer rådgivende grupper for urfolk.

«Hvis vi ser på land som Finland, Norge og Sverige, der de har opprettet sameting, som er organer valgt og regulert av parlamentet, gir de lovgivere råd om hvordan de best kan løse problemer som berører samiske samfunn,» sa Linder.

Hva sier de to sidene?

Ja-kampanjen, sterkt støttet av Labour-statsminister Anthony Albanese, sier at dette er en mulighet for urfolkskulturen til endelig å bli anerkjent i Australias 122 år gamle grunnlov.

«Urbefolkningen i Australia er fundamentalt sett et uløst spørsmål i Australia og dets konstitusjonelle historie.

«Grunnloven anerkjenner dem ikke, og den anerkjenner ikke deres særpreg,» sa Levy til Al Jazeera.

«Ja»-kampanjefolk sier også at stemmen vil være i stand til å gjøre en reell forskjell innen helse, utdanning, sysselsetting og bolig for urfolk.

De argumenterer for at stemmen vil bli beskyttet hvis den legges til grunnloven og at First Nations-folk vil være bedre tjent hvis regjeringen lytter direkte til urbefolkningen.

«Nei»-kampanjen støttes av lederen av opposisjonspartiet Venstre, Peter Dutton. De fokuserte på bekymringer om at ikke nok er kjent om hvordan Voice ville fungere og hvordan medlemmene ville bli valgt.

Kampanjer med slagordet «Hvis du ikke vet, stem nei», sier de at Stemmen er juridisk risikabelt og kan føre til en dysfunksjonell regjering.

«Nei»-siden av debatten var i stand til å utnytte mangelen på detaljer på Voice for å så tvil i hodet til velgerne, sa Paul Strangio, professor i politikk ved Monash University.

Motstandere av The Voice har også advart om at det kan skape permanente splittelser i Australia, en påstand eksperter avviser.

«Det har vært argumentet om at å forankre stemmen ville forankre rasemessig ulikhet i grunnloven, og at urfolk i australier ville bli gitt en rettighet som andre australiere ikke nyter.

«Dette er et veldig misvisende argument fordi folkeavstemningen ikke handler om rase, men snarere om urfolk,» sa Strangio til Al Jazeera.

«Nei»-kampanjen støttes også av såkalte «ikke-progressive» velgere. Dette er urfolk som tror at stemmen ikke vil gjøre noen praktisk forskjell i livene til deres First Nations-allierte.

«De tror dette ikke er nok, og at det må være en traktat eller noe som anerkjenner suverenitet,» sa Levy.