En sjelden gjenstand fra vikingtiden smeltet fra graven i et isete fjell etter 1200 år. Oppdaget i en høyde av 2000 meter, fremkaller dette slitte hestehodelaget gamle handelsmenn og reisende i stor høyde, så vel som dyrene som utførte det tunge arbeidet.

Hestehodelaget ble oppdaget under en ekspedisjon til en liten snøflekk sør for Lendbreen i Norge. (Espen Finstad / Iskremens hemmeligheter / Innlandet kommune)

Den «spennende» historien om hestens hodelag og isarkeologi

Isarkeologi er en spennende jakt, som avdekker eldgamle gjenstander fra isrelaterte steder blant store høyfjellsterrenger. Forskningen begynner med å analysere kart, flyfoto og satellittbilder for å identifisere immobile isflekker.

Ved å integrere dataprogrammer og lokalkunnskapen til fjellvandrere, reindriftsutøvere og dyrelivsforskere, sporer arkeologer potensielle eldgamle reiseruter gjennom disse iskalde landskapene, blander teknologi og utforskning i deres søken etter gjenstander begravd i is.

Galdhøpiggen, det høyeste fjellet i Norge og Nord-Europa, gir en fascinerende mulighet for arkeologisk utforskning i det barske alpine miljøet. I dag, på et lite snødekt område sør for Lendbreen, nær Galdhøpiggen, har arkeologer oppdaget et hestehodelag av metall og deler av en skinnressing, som samlet tjener som bevis på hestereiser til vikingtiden.

Arkeologer er spesielt entusiastiske over bevaringstilstanden til hestens hodelag, hvis lærremmer fortsatt var koblet sammen. (Espen Finstad / Iskremens hemmeligheter / Innlandet kommune)

Hestehodelag hjelper til med å spore hester fra vikingtiden i store høyder

Iskremens hemmeligheter er et arkeologisk verneprogram administrert av Innlandet fylkeskommune og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo . I en artikkel om Sciencenorway.no, Espen Finstad, brearkeolog fra Innlandet fylkeskommune, sa at «utformingen av hestens hodelag tyder på at den ble laget og brukt i vikingtiden», mellom slutten av 800-tallet og begynnelsen av 1000-tallet.

Det Finstad synes «spesielt overraskende» er at hestens hodelag ble funnet nesten 2000 meter unna. [6,561 feet] Over havet. Som årsaken til denne rytteranomalien i høye høyder, sa Finsted at funnstedet bekrefter at Lomseggenpasset ble brukt til handel og reise i vikingtiden.

I løpet av det siste tiåret har smeltende snø og is avdekket hundrevis av eldgamle gjenstander i denne delen av Norge. Takket være disse restene som dukker opp fra snøen, vet vi nå at Lomseggenpasset ble brukt av de gamle nordmennene i mer enn 1200 år, sier de. forskning.no.

Vi har nettopp gjort et utrolig funn på sørsiden av Lendbreenpasset: et hestebett av jern, med deler av skinnhodelaget bevart!❤️ Det kan godt være at det stammer fra vikingtiden, da trafikken gjennom passet var på topp. Men la oss se hva radiokarbondatering sier. pic.twitter.com/cIRNXsZD9Y

– Hemmelighetene til iskrem (@brearkeologi) 7. september 2023

Horse Bridle presenterer en blanding av kunst og nytte fra vikingtiden

Oppdagelsen av det eldgamle hestehodelaget og annet rideutstyr viser at den eldgamle handelsveien ikke bare ble brukt av vikinghandlere, pilegrimer og krigere, men også ble brukt av deres firbeinte venner. «Aldri har en slik oppdagelse blitt gjort før, noe som i hovedsak fullfører bildet av at dette er en eldgammel reiserute,» forklarte Finstad.

I vikingtidens Norge var hestehodelag essensielt for reise, handel og krig. Oftest laget av lær, metall eller bein, var disse utsmykkede hestehodene både funksjonelle symboler og statussymboler.

På den ene siden demonstrerte deres intrikate design raffinert nordisk håndverk, da de var ytre projeksjoner av rytterens rikdom og status. Derfor gir hestehodelaget arkeologer en sammensmelting av vikingtidskunst og nytte.

Den arkeologiske ekspedisjonen avdekket også en del av en gammel hestesko. (Espen Finstad / Iskremens hemmeligheter / Innlandet kommune)

Vent tålmodig på karbon 14-resultater

På sosiale medier sa oppdagelsesteamet at lærremmen [halter] som er festet til metallstykket «er spesielt spennende». Læret er faktisk biologisk og kan derfor dateres med karbon 14. Professor Finstad forklarte at det vil ta flere måneder å få dateringsresultatene, men «de er ganske sikre på» at gjenstanden ble laget i vikingtiden.

Teamet er sikre på at hestehodelaget stammer fra vikingtiden på grunn av andre hesterelaterte gjenstander som har blitt oppdaget de siste ti årene som en del av en rask periode. smeltende iskapper . Funnene til sammen 150 individuelle gjenstander inkluderer «frossen hestegjødsel, tekstiler, hestesko, bladfôr og til og med restene av en jernracket,» som alle ble funnet i samme region som det nylig oppdagede hestehodelaget.

Toppbilde: Hestens hodelag besto av både et bitt og lærremmer som en gang var festet til hestens hode, og hjalp til med å datere den. Kilde: Espen Finstad / Iskremens hemmeligheter / Innlandet fylkeskommune

Av Ashley Cowie