De får ikke så mye som det er anbefalt eller bedt om, men norske forsvarsmyndigheter kan i alle fall forvente en 20 prosent økning i budsjettet for neste år. Dette vil hjelpe Norge med å oppfylle sine forpliktelser overfor NATO og Ukraina, og styrke sikkerheten i en urolig verden.

Rundt en tredjedel av de ytterligere 15 milliarder kroner i forsvarsutgifter må dekke pris- og lønnsvekst, melder avisen. Postmeldinger, mens de resterende 10 milliarder kroner skal fordeles mellom økt bistand til Ukraina og en styrking av indre forsvar. Etter år med basekutt og nedleggelser, trenger Norge nå mer høyt utdannet personell og fasiliteter for å møte nye sikkerhetskrav etter den russiske naboens invasjon av Ukraina i fjor.

Øverst på listen til et forsvarsutvalg, som har spurt minst to ganger hva regjeringen foreslår i sitt nye statsbudsjett, står flere militære skip og forbedrede luftvernsystemer. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen stilte også nye krav, blant annet flere helikoptre, men det som mangler mest er soldater og annet godt trent personell til å betjene det hele, nye jagerfly til skip, og hjelpe til med å trene ukrainerne. Helgens angrep på Israel har satt verden ytterligere på kant, ettersom konflikter strekker seg fra Stillehavet til Atlanterhavet og i mellom.

De russiske missilene som drepte I forrige uke bekreftet mer enn 50 ukrainere, i en ny bølge av aggresjon, behovet for fortsatt hjelp til Ukraina, selv om oppmerksomheten ble rettet mot Midtøsten. Norge har også forpliktet flere milliarder av dollar fra sitt oljefond for å hjelpe Ukraina for ikke å overopphete sin egen økonomi. Det nye statsbudsjettet som ble lagt fram fredag ​​legger opp til å trekke totalt 410 milliarder kroner fra Oljefondet, mindre enn de 3 prosentene av forvaltningskapitalen som får balanse budsjettet. Samlede forsvarsutgifter vil være 1,8 prosent av BNP, nærmere NATOs krav på 2 prosent.

Mens det er frykt for at enkelte lands støtte til Ukraina vil avta etter hvert som Russlands krig trekker ut, er det ikke slik i Norge. Ifølge en ny liste fra Kiel-instituttet ligger det fortsatt på femteplass i verden for sin støtte til Ukraina basert på dets økonomiske, humanitære og militære forpliktelser, bak europeiske organisasjoner, USA, Tyskland og Storbritannia.

Norge befester også sin posisjon som et viktig NATO-medlem, mye på grunn av sin strategiske posisjon i Arktis, sin lange kystlinje og grensen til Russland. Kristoffersen tok nylig imot forsvarssjefene til alle NATO-medlemmene i Oslo, ifølge avisen VG rapporterte om hvordan nordmenn i hemmelighet trente ukrainske spesialstyrker i fjordene i Nord-Norge, og Norge har til hensikt å ta en ledende rolle i å skyte satellitter fra romhavnen Andøya i Vesterålen. Dette kan bokstavelig talt åpne opp en ny verden for forsvar og næringsliv.

Avis Klasseleir rapporterte nylig at luftvernsystemene også vil bli forbedret i Øst-Finnmark, hvor Norge deler en 197 kilometer lang grense med Russland. Flere soldater settes også inn til den norske garnisonen i Sør-Varanger, hvor det er bygget flere nye grenseposter i Pasvikdalen og Jarfjorden. Nye observasjonsposter og avansert elektronisk utstyr er også på plass.

Innføring av kjøretøy registrert i Russland Grenseovergangen ved Storskog ble også begrenset på grunn av strengere sanksjoner. Inntil forrige uke var det den eneste grenseovergangen der russere med visum kunne reise inn i Schengen-området i private kjøretøy registrert i Russland. Fra nå av er det kun busser eller minibusser som skal få komme inn i Norge. Dette avslutter flere år med kryssinger som er åpne for nordmenn og russere som bor innenfor 30 kilometer fra grensen.

– Jeg synes det som skjer er tragisk, sa en russisk kvinne som regelmessig krysset grensen for å handle i Kirkenes til allmennkringkasteren NRK. Nå kan hun bare krysse på en buss som koster rundt 700 kroner for en tur/retur-billett fra Murmansk, noe som er dyrt for mange.

– Det er krig i Europa og Russland utfører brutale angrep (i Ukraina), sa Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske UD, til NRK. – Derfor har norske myndigheter, sammen med resten av Europa, innført en lang rekke sanksjoner mot Russland. »

Til tross for alt dette holdt Norge et møte på høyt nivå med Russland forrige uke angående ulike problemstillinger i Arktis. Generalløytnant Yngve Odlo, sjef for det operative hovedkvarteret til det norske forsvarsdepartementet, møtte generalløytnant Stanislav Vladimirovitsj Maslov fra det russiske FSB Western Arctic Border District om bord på et skip fra den norske marinen ved Sør-Varanger.

– Møtet var preget av god dialog og profesjonalitet fra begge parters side, sa Odlo etter møtet. Norge og Russland har samarbeidet som naboer i årevis om spørsmål som spenner fra fiskekvoter til lete- og redningsaksjoner i Arktis, og noen frykter at krigen mot Ukraina og sanksjoner kan sette det i fare.

– Det er svært viktig å fortsette å organisere slike møter for å diskutere utfordringer og bli enige om felles mål og nødvendige tiltak for grensesamarbeid, sa Odlo. Han understreket at det var viktig at de to landene holder disse kanalene åpne og kan snakke sammen.

– Dette kan unngå ulykker og misforståelser mellom Norge og Russland, sa Odlo.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund