Den norske Nobelkomité har valgt, for andre år på rad, å dele ut Nobels fredspris til en fengslet menneskerettighetsforkjemper. Dette reiste spørsmål om sikkerhetssituasjonen til Narges Mohammadi, den nye fredsprisvinneren, den iranske forkjemperen for kvinners rettigheter som for tiden soner nok en lang fengselsstraff i det komiteen selv beskrev som det «beryktede Evin-fengselet i Teheran».

Mohammadi fikk ros for «hennes kamp mot undertrykkelse av kvinner i Iran og hennes kamp for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle.» Berit Reiss-Andersen, president i Den Norske Nobelkomité, understreket hvordan komiteen ønsket å hedre Mohammadis «modige kamp for menneskerettigheter, frihet og demokrati i Iran» og sørget nok en gang for å knytte prisen til velgjøreren Alfred Nobels vilkår. vil.

«Bare ved å omfavne like rettigheter for alle kan verden oppnå brorskapet mellom nasjoner som Alfred Nobel forsøkte å fremme,» sa Reiss-Andersen. «Prisen til Narges Mohammadi fortsetter en lang tradisjon der Den norske Nobelkomité har delt ut fredsprisen til de som arbeider for sosial rettferdighet, menneskerettigheter og demokrati. Dette er viktige forutsetninger for varig fred.

Komiteen har også lenge delt ut Nobels fredspriser til de som utfordrer autoritære regimer og som også kan havne i fengsel. På spørsmål om fredsprisen kan gjøre Mohammadis situasjon verre, svarte Reiss-Andersen både Norges Radio (NRK) og Norsk Kanal. TV2 at Mohammadi «allerede har betalt en svært høy pris» for å trosse det undertrykkende iranske regimet gjennom årene. Nobelkomiteen håper at prisen i stedet vil få Mohammadi til å innse at hans innsats og ofre ikke er forgjeves.

«Vi håper dette vil oppmuntre ham til å fortsette arbeidet,» sa Reiss-Andersen. Hun innrømmet at komiteen «ikke vet mye» om Mohammadis nåværende situasjon i fengselet (noen av dommene hans inkluderer flere piskeslag), men bemerket at den nye nobelprisvinneren var i stand til å smugle ut rapporter og artikler fra fengselet, og organiserte protester fra innsiden av fengselet.

Komiteen bemerket også i sin hyllest til Mohammadi at hun var i stand til å uttrykke støtte til protestene som fulgte etter døden til Mahsa Jina Amini i fjor mens hun satt i varetekt for ikke å dekke håret til publikum. «Mottoet som ble vedtatt av demonstrantene (Woman-Life-Liberty) «uttrykker på passende måte engasjementet og arbeidet til Narges Mohammadi,» leser vi i komiteens pressemelding. «Hun kjemper for kvinner mot systematisk diskriminering og undertrykkelse. Hun støtter kvinners kamp for retten til å leve et fullverdig og verdig liv. Denne kampen har blitt møtt med forfølgelse, fengsling, tortur og til og med død.

Komiteen bemerket at Mohammadi «også kjemper for ytringsfrihet og retten til uavhengighet, samt mot regler som krever at kvinner holder seg ute av syne og dekker til kroppen sin». Kravene om frihet uttrykt av demonstrantene gjelder ikke bare kvinner, men hele befolkningen.»

Reiss-Andersen sa at hun håpet «jungeltelegrafen ville fungere» for å formidle til Mohammadi budskapet om at hun hadde vunnet Nobels fredspris. Hun husket hvordan en av fjorårets vinnere, menneskerettighetsforkjemper Ales Bjaljatski, raskt fikk vite at han hadde vunnet fredsprisen mens han satt i fengsel i Hviterussland.

«De er usedvanlig modige mennesker,» sa Reiss-Andersen. TV2, og legger til at hun også håper at Mohammadi vil fortsette kampen og, under best mulige forhold, slippes ut av fengselet og få reise til Oslo i desember for offisielt å ta imot prisen. Det er usannsynlig, men kanskje hans eksilfamilie vil bli enige på hans vegne. – Vi har noen måneder på oss til å ordne opp, sa Reiss-Andersen.

Skjebnen til andre fengslede nobelprisvinnere er ikke oppmuntrende. Bjaljatski sitter fortsatt i fengsel. Kinas Liu Xiaobo, for eksempel, ble aldri løslatt fra fengselet og døde i varetekt syv år etter å ha vunnet fredsprisen i 2010. Aung San Suu Kyi ble værende i husarrest i nesten et tiår etter å ha vunnet prisen i 1991, og steg til politisk makt, men ble arrestert igjen i 2021 og forble fengslet på «ulike falske anklager», ifølge komiteen.

Mohammadi, som jobbet for en menneskerettighetsorganisasjon grunnlagt av en annen fredsprisvinner (Shirin Ebadi i 2003), ble fengslet for å ha hjulpet fengslede aktivister og deres familier, og for forsøk på å oppheve dødsstraffen i Iran, som plasserte landet blant sistnevnte. . henretter den største andelen av innbyggerne. Hun aksjonerte også mot det komiteen kalte «det iranske regimets systematiske bruk av tortur, voldtekt og annen seksuell vold mot politiske fanger, spesielt kvinner.»

Reiss-Andersen virket trøstet av Mohammadis budskap om at «jo mer vi låses ned, jo sterkere blir vi». Hun kalte Mohammadi både en menneskerettighetsforkjemper og en «frihetskjemper» og sa at prisen også anerkjenner de hundretusenvis av mennesker som har demonstrert mot «det teokratiske regimets politikk for diskriminering og undertrykkelse.» Iransk målrettet kvinner.

Mohammadi var på toppen av listen av kandidatene til Nobels fredspris formulert av Fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO) og hun var også på listen over kandidater til Nobels fredspris, Asle Sveen. Stortingets talmann Masud Gharahkhani kalte Mohammadis pris «velfortjent» og gir «motivasjon til andre» som fortsetter å presse på for reformer i Iran. Gharahkhani, sønn av iranske flyktninger i Norge, var blant dem som fordømte Mahsa Jina Aminis død i fjor, men understreket også at Den Norske Nobelkomité er uavhengig av den norske regjeringen og tar sine egne beslutninger.

Kritikere av Nobelkomiteen har nok en gang beklaget at prisen ikke følger ønskene til Alfred Nobel, som etterlyser en pris til den personen som har gjort mest for å fremme kameratskap blant nasjoner, avskaffe eller redusere stående hærer og etablere og fremme fredskongresser. Fredag ​​kalte FNs generalsekretær Antonio Guterres (selv fredspriskandidat) initiativet for en hyllest «til alle kvinner som kjemper for sine rettigheter med fare for sin egen uavhengighet». FN selv oppfordrer Iran til å løslate fredsprisvinneren.

Mannen hennes og tvillingene, som nå bor i Frankrike, var henrykte og kalte prisen en motivasjon for henne til ikke å gi opp. På slutten av dagen var prisvinneren tydelig klar over at hun nå var nobelprisvinner, og sendte ut en melding om at hun ønsket å bli i Iran og fortsette innsatsen med andre i fengsel: «Jeg vil ikke stoppe aldri kampen for demokrati, frihet og frihet. rettferdighet. Nobels fredspris vil gjøre meg mer bestemt, mer utholdende og mer håpefull. »

NewsinEnglish.no/Nina Berglund