Til sammen 12 norske departementer ble rammet av et nettangrep som førte til opprettelsen av en kriseenhet for snart to uker siden. Ministeren som overvåket responsen på angrepet kalte det «ekstremt alvorlig», men understreket at regjeringens arbeid «går som normalt».

Kommuneansvarlig statsråd, Sigbjørn Gjelsvik, fortalte på en pressekonferanse mandag morgen at departementets sikkerhets- og tjenesteorganisasjon, DSS, samarbeider tett med den nasjonale sikkerhetsmyndigheten NSM. – De har satt i gang en rekke tiltak for å håndtere angrepet, og vi følger situasjonen nøye, sa Gjelsvik.

Alt «nøkkelpersonell» ble kalt hjem fra sommerferien da «leverandørsårbarhet»-angrepet ble oppdaget tidligere denne måneden. Han sa at angrepet var meldt til politiet, det ble etterforsket av det nasjonale kriminalitetsbyrået Kripos, parlamentet var informert og statsministeren fikk jevnlige oppdateringer.

«Dette minner oss om at cybertrusselen er veldig reell og en betydelig del av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, sa Gjelsvik. Dette kan trøste de som tidligere har kritisert Gjelsvik for ikke å ta seriøst nok hvordan cyberangrep også kan brukes til å gå på akkord med eller påvirke alt fra næringssatsinger til valgkamper. Gjelsviks departement står også for valg, og i september nærmer det seg norske kommune- og regionvalg.

Gjelsvik understreket selv at regjeringsarbeidet foregikk normalt, bortsett fra at ansatte i de 12 berørte departementene ikke lenger hadde tilgang til mobiltjenester, inkludert e-post på mobiltelefoner og iPader. Det er et resultat av en sikkerhetsrespons på angrepet, ifølge statlige tjenestemenn, men avdelingsansatte kan ellers jobbe normalt via kontorenheter, enten på jobb eller hjemmefra.

Verken Statsministerens kontor eller utenriks-, forsvars- eller justisdepartementene ble berørt av nettangrepet, da de bruker ulike plattformer. Statens regjeringsnettsted fungerte også normalt mandag.

«Norge er et digitalisert land» Gjelsvik bemerket dette, noe som gjør den spesielt sårbar for nettangrep. Han og DDS-direktør Erik Hope understreket at systemene er under «konstant overvåking», men Hope måtte innrømme at «en tidligere ukjent sårbarhet i en leverandørs program» hadde blitt «utnyttet av en ukjent aktør. Vi har nå fikset denne sårbarheten.

Hope sa at det var «for tidlig å si» hvem som sto bak angrepet, eller hvor utbredt det var. «Undersøkelsene våre og politiets etterforskning vil gi oss flere svar,» sa Hope.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund