Norges justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl, valgte en av de travleste politiske ukene i året for å stille tilbake et forslag om å begrense lover som regulerer åpenhet. Hans innsats for å begrense den norske ekvivalenten til US Freedom of Information Act har utløst en storm av protester, spesielt fra media.

Mehl og kollegene hans i den allerede kranglete Labour Center-koalisjonsregjeringen hadde forsøkt å begrense tilgangen til ulike regjeringsdokumenter. Den foreslo spesifikt å tillate «unntak» fra regler som krever registrering og arkivering av alle dokumenter knyttet til offentlig forvaltning.

De såkalte «endringene» i allmenne rettigheter og tilgang til informasjon utløste tusenvis av innsigelser og 3400 svar da de ble hørt før sommerferien. Hvis Mehl hadde vunnet, ville ikke myndighetene lenger trenge å arkivere alle interne dokumenter, noe som gjorde det vanskelig å gjennomgå myndighetenes prosesser.

«Jeg synes forslaget var utrolig» Det sier leder av Norsk Arkivråd Anja Jergel Vestvold til avisen Postmeldinger etter å ha lest Mehls forslag til endring av offentlighetsloven. «Jeg kunne ikke tro det jeg leste.»

Et samlet pressekorps var raskt ute med å slå alarm, og flere redaktører sa at Mehls forslag ville gjøre det vanskelig, om ikke umulig, å drive undersøkende journalistikk. Politikeres utnyttelse av reise- og bostøtte og skandaler innen det nasjonale velferdsetaten NAV ville aldri ha kommet frem dersom interne myndighetsdokumenter ikke hadde blitt arkivert og offentliggjort.

Media var ikke de eneste som kritiserte Mehls forslag på vegne av sentrum-venstre-regjeringen. En samlet opposisjon i Stortinget, store arbeids- og arbeidsgiverorganisasjoner, akademikere, Advokatforeningen og menneskerettighetsforkjempere var også blant dem som høylytt motsatte seg og oppfordret Mehl til å forlate de foreslåtte endringene. I august var klagene så høye at Mehl befant seg i en desperat situasjon: «Det er sjelden at så mange mennesker har vært så kritiske til en regning,» skrev hun. Postmeldinger.

Mehl valgte en uke der Norge fortsatt står fast i det politiske dramaet rundt nylige valgresultater, upopularitet hos regjeringspartier og flere interessekonflikter som nå også involverer tidligere statsminister Erna Solberg til å trekke forslaget. Altfor mange fant det helt i strid med intensjonen om offentlig tilgang.

– Vi har lyttet til reaksjonene, og på dette grunnlaget ser ikke regjeringen noen grunn til å ta denne saken videre, sa Mehl. Hun sa at hennes eget Senterparti og Arbeiderpartiet, som leder deres koalisjonsregjering, «tror det er viktig å ønske demokrati og åpenhet velkommen».

Kritikerne var lettet, men ikke helt fornøyd, og partileder i Grønt Arild Hermstad bemerket at forslaget alene tilsa noe annet. «At de (Senter og Ap) til og med har tilbudt mindre innsikt og åpenhet er urovekkende. Jeg synes det var veldig uheldig fra Mehls og (statsminister Jonas Gahr) Støres side, sier Hermstad til NTBs nyhetskontor og antydet at begge burde be om unnskyldning for oppstyret de skapte.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund