Etter måneder med debatt og motstand fra mange av landets universiteter, vil den Arbeiderparti-ledede regjeringen innføre skolepenger for studenter utenfor EU. Noen 97 stemmer » ble utgitt av Stortinget om «personlig betaling for borgere utenfor EØS og Sveits». Et overveldende flertall på 86 personer var for innføringen, og bare 11 var imot.

«Frihetsprinsippet er begravet her. «Det er en trist dag for studenter og for like muligheter,» sa han Norges Studentforbund kokk Maika Marie Godal Dam.

«Når det var veldig viktig, heller ikke Sosialistisk VenstrepartiDE Arbeiderpartiet heller ikke Sentrumsfestival var klar til å forsvare gratis høyere utdanning,» fortsatte hun.

Flyttingen forventes å frigjøre rundt 2600 studieplasser, men Kunnskapsdepartementet anslår også at det vil være en nedgang på 70 % i antall internasjonale studenter som reiser til Norge.

Avstemningen fant sted 9. juni, men tjenestemenn fra Stortingets utdanningskomité avga offisielt innstillingen 6. juni i Stortinget. Bare to partier var imot det: Kommunistpartiet. Rodt partiet og sentristen Mage.

Hege Bae Nyholt fra Rødt, som i dag er leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sa at det var en dag med «sorg og solidaritet» da innstillingen ble fremmet.

Snakke til PIE nyheterGodal Dam reiste flere bekymringer om de langsiktige effektene denne beslutningen kan ha på utdanningssystemet.

«Jeg tror ikke Norge innfører skolepenger for å tjene penger»

– Vi er svært bekymret for at norske høyere utdanningsinstitusjoner blir mindre internasjonale og mindre mangfoldige med innføring av skolepenger.

«Kvaliteten på høyere utdanning forbedres når studenter kan være en del av internasjonale samfunn der de blir eksponert for andre kulturer, perspektiver og ideer.

– Dessuten frykter vi at dette er første steg i en prosess der stadig flere må betale for høyere utdanning i Norge – det er en dominoeffekt, sier han.

Snakke til KhronoMarit Knutsdatter Strand i Senterpartiet sa at håndteringen av den nye loven vil bli «overvåket nøye», spesielt med tanke på nasjonalbudsjettet.

«[This is] ikke minst [about] hvordan loven gjelder, både når det gjelder studentgrupper og ulike programmer og institusjoner, sa Strand. «Vi tar alle kommentarer på alvor og vil følge nøye med på hva som skjer.»

European Students» Union, som representerer det bredere studentsamfunnet på kontinentet, gikk til og med så langt som å si at de «sørget over døden» av gratis utdanning i landet.

«Den pågående trenden mot å avskaffe gratis tilgang til utdanning i Europa er dypt bekymrende. ESU gjentar at utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, uavhengig av ens opprinnelse.

«Dette skaper ytterligere stor usikkerhet for internasjonale studenter som allerede har søkt for dette studieåret, og legger enda et lag av uansvarlighet til det som allerede er et dårlig politisk valg,» sa Matteo Vespa, ESU-president.

En nåværende student, Miguel Rosas – som er påmeldt et byøkologisk planleggingskurs hvor 80-90% av studentene er internasjonale siden 1993 – satt ned med avisen for å snakke om den forestående loven.

«Jeg tror ikke Norge innfører skolepenger for å tjene penger. Jeg tror dette er en måte å forhindre at ikke-europeiske studenter kommer hit, sa den venezuelanske studenten.

Rosas sa til Khronos at han «aldri kunne studere dette internasjonale masterprogrammet hvis de startet» i år med avgifter – det ville vært uoverkommelig.

– Regjeringen og stortingsflertallet nektet å lytte til konsekvensene dette ville få for studenter og høyere utdanning i Norge. Vi forventet mye mer av våre høytstående folkevalgte, la Godal Dam til.

Dette er andre gang en norsk regjering forsøker å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits – et tilbaketrukket forsøk fant sted i 2014 under statsminister Erna Solberg, leder av Høyre og nåværende leder av opposisjonen.

Mange hadde allerede advart om konsekvensene dette ville få for det norske systemet. Study.eusom i november 2022 spådde at den foreslåtte lovgivningen ville avskrekke 80 % av fremtidige internasjonale studenter.

Jerome Rickmann, som har forsket omfattende på temaet skolepenger i de nordiske landene, sa at de tidligere eksemplene i denne innledningen viser at det ikke bare handler om lovverk.

«Regjeringen og flertallet i Stortinget nektet å lytte til konsekvensene dette ville få»

«DE [initial] Nedgangen i tallene var ganske massiv i Sverige [when fees were introduced in 2011]men når man ser litt utover tallene og ser over tid, kommer det ned på den enkelte institusjon og skolen og de konkrete programmene og så videre.

«Selvfølgelig påvirker bredere politikk rekrutteringsmulighetene, men det er et annet aspekt: ​​»i hvilken grad er universitetene faktisk på vei mot endring?» «, fortalte Rickmann til PIE.

Protester fra universiteter fortsetter, med noen som allerede begynner å forutse flyttingen og frigir foreløpige undervisningstall – til tross for institusjonens holdning til saken.

Studyportals publiserte også en rapport om Europa som studiedestinasjon i juni, som slo fast at Norge hadde 19,1 % nedgang i interessen for bachelor- og mastergrader – noe som ifølge ham trolig skyldtes innføringen av skolepenger.

«Vi beklager at enda en økonomisk barriere har blitt innført for studenter som ønsker å studere i Norge,» sa Edwin van Rest, administrerende direktør og medgründer av Studieportalersa i en uttalelse.

Implementeringen virker «hastet,» sa han, «skaper usikkerhet blant studentene våre og legger press på partneruniversitetene våre for å tilpasse seg på veldig kort varsel.»

«Vi tror at å pålegge internasjonale studenter studieavgifter vil skape unødvendige barrierer og kan hemme landets innsats for å forbli en foretrukket destinasjon for talentfulle individer som søker utdanning i verdensklasse.