Redaktørens mening: Star Tribune Opinion publisert bokstaver lesere på nett og på trykk hver dag. For å bidra, klikk her.

•••

Nok en gang har det inkompetente, dysfunksjonelle og arrogante byrådet i Minneapolis stoppet med å erstatte en fremtidig politistasjon i tredje avdeling («Downtown Site Off Table for Third Ward», 20. september). Dette forteller meg at den ikke bryr seg om sikkerheten til innbyggerne medlemmene hevder å representere. Det er absurd å fortsette å operere i provisoriske bydeler i sentrum. Dette er respektløst og uakseptabelt. Denne byen trenger sårt flere offiserer, men hvorfor skulle noen ønske å jobbe her? Kritikken er konstant. Ja, vi trenger en reform, men la oss i det minste gi disse offiserene et sted å gjøre jobben sin. Ordfører Jacob Frey, gjør det!

Karin Ward, Minneapolis

•••

Beslutningen om å returnere tredje avdeling til sin opprinnelige plassering ville være den mest voksne handlingen byrådet kunne ta. Hvis du skulle legge dette til en avstemning, er jeg sikker på at nabolaget ville støtte det. Bygget er stygt både innvendig og utvendig, så det måtte brukes penger på å rehabilitere tomten. Men jeg oppfordrer rådsmedlemmene til å slutte å tulle rundt og gjøre det rette. Hvis du ikke kan gjøre det, la ordfører Frey være den voksne i rommet («Frey presser på for beslutning i tredje distrikt,» 19. sept.).

Kathryn Burow, Minneapolis

aleneforeldre

Jacqueline Brux påpeker at fattigdomsraten for barn som bor i enslige forsørgere er høyere i USA (32 %) enn i Norge (20 %). Hun argumenterer for at vi kan redusere barnefattigdom og forbedre resultatene ved å øke det sosiale støttesystemet («Single foreldreskap betyr ikke fattigdom i Norge», Opinion Exchange, 20. september). Hun sier også at vi kan finansiere disse endringene hvis «amerikanere kunne overvinne sin historiske motvilje mot å beskatte inntekten og formuen (som kapitalgevinster) til deres rikeste borgere og virksomheter.»

Jeg vil begynne med å minne leserne på at USA har betydelige sosiale programmer, inkludert Medicaid, gratis K-12-utdanning, gratis og redusert pris på skolemåltider, opptjent inntektsskatt, skattefradrag for avhengige omsorg, rimelige community college og inntekt. høyskolestipend.

I motsetning til hva Brux hevder, er amerikanske skattesatser ganske progressive. I følge a studere I følge Tax Foundation vil en skattyter med inntekt mellom $20.000 og $30.000 betale 4,1% i inntekt, lønns-, forretnings- og særavgifter. En skattyter med inntekt mellom $75 000 og $100 000 ville betale 17,7%. Og en skattebetaler med inntekt over 1 million dollar ville betale 33,1 %. De rike betaler mer skatt enn middels- og lavinntektsskattytere.

Nå som vi forstår sammenhengen mellom enslige forsørgere og barnefattigdom, er spørsmålet: hva bør regjeringen gjøre? Bare å øke sosiale programmer kan redusere det umiddelbare problemet, men løser ikke problemet på lang sikt. En del av løsningen er å oppmuntre folk til å vente med å få barn til de har fullført videregående skole og gifter seg. Målet med programmer for fattigdomsbekjempelse bør være å hjelpe folk til å bli uavhengige, ikke bare å gi dem mer statlig bistand.

James Brandt, New Brighton

•••

Jacqueline Bruxs «Single Parenting Doesn’t Mean Poverty in Norway» er et svar på Nicholas Kristofs «The Privilege We Liberals Can’t See» som tidligere har dukket opp i Star Tribunes meningsseksjon. Det mangler én ting i Brux sin sammenligning mellom USA og Norge: Amerikansk rasisme! Jeg vet ikke hvilken rolle rasisme spiller i Norges samfunnsforhold. Men det spiller en stor rolle i Amerika, enten det er fattigdom, enslige forsørgere eller en myriade av andre amerikanske sosiale forhold.

Avslutningsvis lister Brux opp alle sosiale systemer og politikker som finnes i Norge. Hun fortsetter med å si: «Helsehjelp og utdanning (og spesielt førskoleutdanning), samt transport til skolen (og dermed unngå høyt og kronisk fravær i USA) er sannsynligvis det viktigste for å overvinne barnefattigdom …». Ingen kan bestride det. Men i det amerikanske samfunnet er elefanten i rommet rasisme. Dette er noe Brux ikke tar hensyn til i sin argumentasjon, til tross for at det påvirker alt amerikansk.

George Larson, Brooklyn Park

•••

I sitt kontrapunkt sammenligner Brux Norge med USA når hun utfordrer Kristofs artikkel om aleneforeldre og fattigdom. Når hun sammenligner de to landene, unnlater hun å legge merke til at Norges befolkning er i underkant av 5,5 millioner, mens USAs befolkning er over 333 millioner. Norge er i stand til å finansiere sine sosiale programmer dels på grunn av betydelig mindre befolkning og dels på grunn av enorme inntekter fra nordsjøolje. Oppdagelsen av denne oljen slynget Norge fra et mindre velstående land til et meget velstående land. Videre, når man sammenligner skatteregimer, bør det bemerkes at USA har en høyere marginalskatt på sine høyeste inntekter enn Norge. Men Norge sprer sine høyeste satser nedover inntektsskalaen, slik at den norske middelklassen kombinert med sine forbruksskatter betaler betydelig høyere skatt enn den amerikanske middelklassen.

Ken Cutler, Edina

SENATS KLEDNINGSKODE

Dermed USAs representant Marjorie Taylor Greene, som roper «Løgner! » som en vanlig kjeltring under State of the Union-talen, anklager senator John Fetterman for mangel på dekor i antrekket. La den som er ulastelig kaste den første steinen.

Norma Williams, Minneapolis

DEMOKRATI

I forrige uke ga stiftelser som representerte alle tidligere presidenter fra Herbert Hoover til Barack Obama, bortsett fra Eisenhower Foundation, et felles brev som oppfordrer amerikanere til å engasjere seg i sivil politisk diskurs og huske at toleranse og respekt er nøkkelen til fredelig sameksistens. .

Jeg opplever at ikke nok folk har lagt merke til dette, men kanskje de vil forstå budskapet i et brev her. De sa at de representerte mange forskjellige synspunkter, men at demokratiet vårt var i fare med mindre, og jeg siterer: «Vi erkjenner at disse synspunktene kan eksistere fredelig sammen når de er forankret i demokratiets prinsipper. Debatt og uenighet er sentrale elementer i et sunt samfunn. demokrati. Sivilitet og respekt i politisk diskurs, enten det er i et valgår eller på annen måte, er avgjørende.

Melvin Aanerud, Ham Lake

ELON MUSK

Synd med oss, stakkars overskriftsfangere. Og felte en tåre for Elon Musk og stormen i en tekanne på Starlink på Krim.

Nei, Musk saboterte ikke et ukrainsk angrep (som en overskrift fra 9. september hevdet) ved å deaktivere Starlink. Starlink ble aldri aktivert over Krim, på grunn av amerikansk sanksjonslov og andre årsaker.

John Rash («Elon Musk bør ikke slå til i Ukraina», Opinion Exchange, 16. september) sporet hvordan Musk/Crimea-rapportene spredte seg etter en feil i Walter Isaacsons bestselgende Musk-biografi, og all ære går til Isaacson for å ha oppklart umiddelbart denne anekdoten.

Men pass på kraften i førsteinntrykk – den første innrammingen av en historie – som forurenset overskriften til kommentaren fra 16. september.

Nei, Musk er ikke en «kommando»[ing] vedtak i Ukraina. » Musk nektet en hasteforespørsel fra ukrainske tjenestemenn om å la Starlink fly over Krim som forberedelse til et angrep. Hans svar ville ha vært annerledes hvis forespørselen hadde kommet gjennom andre kanaler: han ville ha respektert en offisiell forespørsel fra Det hvite hus (som Musk sa på All-In Summit sitert av Rash).

Musk blir med andre ord pillet for ikke sett deg inn som beslutningstaker. Vi lurer på hvorfor Ukraina ikke brukte den offisielle kanalen først. Eller kanskje det gjorde og ble nektet etter å ha vurdert risikoen knyttet til russiske røde linjer på Krim.

Drew Hamre, Golden Valley