Norges mindretallsregjering bør trekke tilbake sitt forslag om å åpne et stort arktisk offshore-område for dyphavsgruvedrift og søke et moratorium på minst ti år på aktiviteten, sa dens viktigste støttespiller i parlamentet.

Norge kan bli det første landet som lanserer dyphavsgruvedrift i kommersiell skala dersom landets parlament godkjenner en plan for å åpne opp havet for en ny industri over et område som er større enn Storbritannias. Gruvedrift kan gi en kilde til metaller som kobber og sjeldne jordelementer for å bevege seg bort fra fossilt brensel.

Den Arbeiderparti-ledede regjeringen, som også inkluderer Senterpartiet, er avhengig av et lite venstreorientert parti, Sosialistisk Venstre (SV), for å støtte den i å sende budsjettet og annen nøkkelpolitikk gjennom parlamentet.

«Vi vil ikke stemme for forslaget som regjeringen legger frem. Vi mener at det bør sendes tilbake til regjeringen,» la han til. Lars Haltbrekken, Det sier SVs talsperson for energi og miljø til Reuters.

«Vi vil gjerne ha et moratorium på minst ti år slik at vi kan lære mer (om miljøkonsekvensene) før vi begynner å utvinne mineraler fra havbunnen,» la han til.

Haltbrekken sa at SV fortsatt diskuterer en liste over sine krav til neste finansbudsjett, som legges frem 6. oktober.

Han spesifiserte ikke om SV vil betinge sin støtte til statsbudsjettet om dette temaet.

Regjeringen kunne fortsatt få godkjenning med støtte fra det viktigste konservative opposisjonspartiet, som startet åpningsprosessen i 2020, samt det høyreorienterte Fremskrittspartiet.

Haltbrekken sa likevel at dyphavsgruvedrift var «høyt på agendaen» og «en viktig sak for oss».

I 2021 blokkerte SV regjeringens planer om å gjennomføre en konsesjonsprosess for olje- og gassleting i grenseområder.

Stortinget forventes å behandle regjeringens lovforslag i høst, selv om en konkret dato for debattene ennå ikke er fastsatt.

(Reuters – Rapportering av Victoria Klesty og Nerijus Adomaitis, redigering av Gwladys Fouche og Timothy Gardner)