Klimaspørsmål står plutselig høyt på velgernes prioriteringsliste i Norge, mindre enn en uke før lokalvalg skal holdes på landsbasis, viser en ny undersøkelse. Undersøkelsesresultatene kommer i hælene på massive flom og jordskred forårsaket av ekstremvær med skylden på klimaendringer.

De voldsomme regnværene og skadene de forårsaket ser ut til å ha rystet mange nordmenn som ellers hadde nytte av landets olje- og gassindustri. Blant dem er Victoria Elise Granås, som jobber på en bensinstasjon i Bagn i Valdre, en fjelldal hardt rammet av ekstremværsystemet med kallenavnet «Hans». Hun fortalte NRK hvordan hun og familien måtte evakuere da et jordskred ødela nabolaget deres.

«Det var veldig skummelt, både når det skjedde og etterpå, sa Granås til NRK. «Vi visste ikke når eller om vi ville komme hjem. Hun sa at ekstremværet plutselig gjorde henne mye mer oppmerksom på klimaendringene som forskere har studert og advart om i flere tiår.

Klimaet er nå øverst på listen over de viktigste sakene for velgerne, viser en meningsmåling utført av NRK selv som en del av dekningen av valgkampen. En kategori som dekker klima, såkalt «grønning», bærekraft og miljø står nå ved siden av helsevesen og sosiale forskjeller. Andre kategorier inkluderer eldreomsorg, privat økonomi, utdanning, psykisk helse, transport, barnepass og energipolitikk.

Utfordringene med energipolitikk og elektrisitetsproduksjon Den rangerer imidlertid lavt på listen, selv etter to vintre med rekordhøye strømpriser og store stridigheter om vindkraft. Energi- og klimapolitikk henger tett sammen, men befinner seg i hver sin ende av undersøkelsen som er utført av analysefirmaet Norstat for NRK.

Johannes Bergh, spesialist i valgmodeller ved Norsk samfunnsforskningsinstitutt, mener likevel at «det ser ut til at klima- og miljøspørsmål har vakt mer interesse blant velgerne». Han sa til NRK onsdag at «ekstremvær i sommer mange steder rundt om i verden, også her i Norge» har «ført til mye snakk om klimaet, noe som bekymrer velgerne ytterligere».

Klimabekymringer kan derfor gjenspeiles i valgresultatet neste uke, spesielt ettersom lokale myndigheter har ansvaret for lokal beredskap. Flere lokale ordførere, som Ola Tore Dokken i Nordre Land, har erkjent at det er enda viktigere å forsøke å hindre flom og jordskred.

Andre er fortsatt skeptiske hevder at nordmenn fortsetter å bli lullet inn i selvtilfredshet med klimaendringer på grunn av alle pengene de har tjent på olje og gass og andre industrier som genererer karbonutslipp. Det har ennå ikke dukket opp noe større alternativ til olje. Norge har den siste tiden fått internasjonal kritikk på grunn av regjeringens unnlatelse av å redusere utslipp og drive olje- og gassleting.

«Nordmenn, enten de kommer fra fjordene, Jæren (hjem til mange selskaper som er aktive i offshore olje- og gassindustrien) eller vest for Oslo (en av de rikeste regionene i landet), er både klimaskeptikere og naturressursutnyttere.» han skrev. Ulrik Eriksen i en avis Morgenbladet forrige uke, som en del av hans anmeldelse av en ny norsk film som glorifiserer landets vakre landskap og de som bor der. Eriksen nevnte ikke bare den fortsatte ekspansjonen av norsk oljeindustri, men også veiprosjekter og store hyt (fritidshus) fjellutbygginger.

Norges to hovedpartier, Arbeiderpartiet og Høyre, støtter begge fortsatt utvikling av norsk olje- og offshoreindustri, det samme gjør Senterpartiet (for tiden Arbeiderpartiets samarbeidspartner i statsregjeringa), Fremskrittspartiet og KrF. De har alle vært trege med å omstrukturere økonomien sin, og investeringene i «grønn» industri henger etter. De lokale folkevalgte som skal velges neste uke har ikke like mye makt til å gjennomføre den store omstillingen som er nødvendig for et «grønt skifte», og har oftere blitt beskyldt for å irritere velgerne med klimaplanene sine enn for å motivere dem.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund