[This article was modified 18 July at 15:53 to include a comment from Meta.]

Meta-eide sosiale medieplattformer vil møte et midlertidig tre måneders forbud mot adferdsreklam basert på dybdebrukerprofilering i Norge fra 4. august, etter en dom fra Den norske domstol, EU som mente at denne praksisen manglet et rettslig grunnlag. .

Selv om Facebook og Instagram vil fortsette å operere i landet, er adferdsreklame som bryter EUs databeskyttelsesforskrifter forbudt. Boten beløper seg til 1 million norske kroner (nesten €89.000) per dag.

Den generelle databeskyttelsesforordningen gjelder for de 27 EU-medlemslandene, pluss ytterligere tre land i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet: Island, Liechtenstein og Norge.

I desember 2022 avgjorde Irish Data Protection Authority, som fører saker for teknologiselskaper med europeisk hovedkontor i Irland, på vegne av 30 europeiske land at Meta drev ulovlig adferdsreklame.

Selv om Meta har innført noen endringer siden den gang, avgjorde EU-domstolen tidligere i juli at selskapets databehandlingspraksis for å informere adferdsreklame fortsatt ikke var i tråd med databeskyttelsesloven.

DE dømmekraft av domstolen gjør det klart at «interessene og grunnleggende rettigheter» til en bruker går foran interessene til et sosialt medieselskap når det kommer til «den personlig tilpassede reklamen som den finansierer sin aktivitet med».

I denne sammenheng kan personvernmyndighetene fatte hastevedtak som kan tre i kraft i maksimalt tre måneder. Norges personverntilsyn er den første som vedtar et slikt nødstiltak etter avgjørelsen fra EUs høyeste domstol.

Forbudet rammer begge plattformene, Facebook og Instagram, og er strengt rettet mot ulovlig adferdsreklame. Begge plattformene vil fortsatt få lov til å operere i landet.

Ulovlig adferdsreklame

Som norsk myndighet redegjør for i sin nettstedForbudet er ikke ment å forby Meta å «vise adferdsreklame til brukere som har gitt gyldig samtykke».

Formålet med dette forbudet er å forby ulovlig målrettet reklame. EU-domstolen avviste rettsgrunnlaget for Metas «kontrakt», som innebar behandling av personopplysninger basert på bruk av en tjeneste.

På sin side har EU-dommere indikert at personlig tilpassede data som høstes, selges eller deles med Meta uten en brukers forhåndssamtykke ikke kan brukes til behandlingsformål og derfor til å skape reklame.

Facebook og Instagram kan imidlertid fortsatt behandle informasjon som en bruker frivillig har lagt på plattformene. Dette inkluderer en brukers biografi, bosted, kjønn, alder eller interesseområder, så lenge brukeren selv har oppgitt disse.

En talsperson for Meta-selskapet sa til EURACTIV at «debatten rundt juridiske grunnlag har pågått en stund og selskaper fortsetter å møte mangel på regulatorisk sikkerhet», og forklarte til slutt at Meta for tiden er i ferd med å vurdere avgjørelsen fra det norske datatilsynet. og spesifiserer at «det er ingen umiddelbar innvirkning på [their] tjenester.»

Konsekvenser

Norske myndigheter er det første landet i EØS som forbyr Meta, og mener at det er «et presserende behov for å handle». Meta kan utfordre forbudet i Oslo tingrett.

I sin nettbaserte uttalelse foreslår norsk myndighet å ta saken til European Data Protection Board, organet som samler alle EUs personverntilsynsmyndigheter, der den norske avgjørelsen «kan forlenges utover den innledende tre-måneders gyldighetsperioden.

Den irske databeskyttelseskommisjonen har sendt hver nasjonale myndighet i European Data Protection Board sin vurdering av Metas overholdelse av EUs databeskyttelsesregler for adferdsreklame. De har frist til 21. juli med å svare.

[Edited by Luca Bertuzzi/Nathalie Weatherald]

Finn ut mer med EURACTIV