Den 29. august 1968 giftet kronprins Harald av Norge seg endelig med sitt livs kjærlighet, Sonja Haraldsen. Paret hadde fått kong Olavs samtykke til å gifte seg etter at Harald sverget å aldri gifte seg i det hele tatt hvis han ikke kunne gifte seg med Sonja, en almue.
Bryllupet fant sted i Oslo domkirke i nærvær av 850 mennesker, inkludert medlemmer av kongefamilien fra hele verden. Ilmi Riddervold var Sonjas brudepike mens grev Flemming av Rosenborg var Haralds støttespiller. Ian Henriksen, Anita Henriksen, Ingeborg Lorentzen og Lis Haraldsen var brudepiker.
Sonja hadde på seg en nydelig, veldig 1960-talls brudekjole i silke fra Molstad. En ting manglet merkbart fra bryllupsensemblet hennes; den fremtidige dronningen av Norge valgte bort å bære tiara på sin spesielle dag. Harald hadde på seg den svarte gallauniformen til den norske hæren.
Sonjas far var død i 1959, og for å vise sin støtte til sin nye svigerdatter fulgte kong Olav Sonja til domkirken og fulgte henne ned midtgangen for å gifte seg med sønnen.
Det Norske Studentkor innledet seremonien med å synge «Vår Herre Gud, ditt dyrebare navn og din ære». Deretter sang menigheten «I kjærlighet skapte Gud oss» før biskopen i Oslo, Fridtjov Birkeli, talte og ekteparet avla sine løfter. Sonja bøyde seg for kong Olav før hun og Harald tok plass i kirken. Bibellesninger, bønner og musikalske fremføringer fulgte før seremonien ble avsluttet.
Kronprins Harald og nye kronprinsesse Sonja gikk ut av kirken til en ventende folkemengde og en 21-kanons salutt. Kongeparet kjørte deretter gjennom Oslos gater i en cabriolet for å hilse på folkemengdene som hadde kommet for å hilse på dem.
Mottakelsen fant sted på Slottet, hvor 225 gjester var invitert til bankett og dansefest. Harald og Sonja dukket også opp på balkongen sammen med kong Olav og deres brudepiker før middagen, som inkluderte en tale av kong Olav og dansen som fulgte.
Harald tiltrådte tronen etter farens død i januar 1991.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»